Kapittel 9—Se på Jesus

Mange gjør en alvorlig feil i sitt religiøse liv ved å ha oppmerksomheten rettet mot sine egne følelser og på den måten gjør opp sin mening om fremgang eller tilbakegang. Følelsene er ikke noen sikker målesnor. Vi må ikke se innad for å finne bevis for om Gud har tatt imot oss. Der finner vi ikke noe annet enn det som vil ta motet fra oss. Vart eneste håp ligger i at “vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus”. Heb. 12, 2. I ham finner vi alt som kan fylle oss med håp, med tro og med frimodighet. Han er vår rettferdighet, vår trøst og vår glede.VM2 48.1

De som vender blikket innad for å finne trøst, kommer til å bli trette og skuffet. En følelse av vår egen svakhet og uduelighet burde få oss til med et ydmykt hjerte å klynge oss til Kristi soningsoffer. Når vi stoler på hans fortjeneste, finner vi hvile og fred og glede. Han kan fullkomment frelse alle som kommer til Gud ved ham.VM2 48.2

Vi trenger til å stole på Jesus hver dag og hver time. Han har lovt at som vår dag er, skal vår styrke være. Ved hans nåde skal vi bære alle byrder og utføre alle plikter som melder seg. Men mange føler seg nedtrykte ved tanken på besværligheter i fremtiden. De søker stadig å føre morgendagens byrder over på dagen i dag. På den måten blir en hel del av deres prøver innbilt. For den slags prøver har Jesus ikke gjort noen foranstaltninger. Han lover oss bare nåde for dagen. Han byr oss at vi ikke skal besvære oss med prøver og bekymringer som hører morgendagen til, for “hver dag har nok med sin egen plage”. Matt. 6, 34.VM2 48.3

Den vane å ruge over onder som en venter skal komme, er både uklok og ukristelig. Når vi gjør det, forsømmer vi å nyte øyeblikkets velsignelser og å gjøre bruk av dets anledninger. Herren krever at vi skal utføre dagens plikter og bære dens prøvelser. Det er i dag vi skalVM2 48.4

1882 — “Testimonies”, V, side 199-202. være på vakt så vi ikke synder i ord eller handling. Vi må prise og ære Gud i dag. Ved å øve levende tro i dag skal vi overvinne fienden. Det er i dag vi må søke Gud og bestemme oss for at vi ikke må hvile eller bli tilfreds uten at han er nær. Vi bør våke og be som om dette var den siste dagen som ble gitt oss. Hvor dypt alvorlig bør derfor ikke vårt liv være! Hvor nøye burde vi ikke følge Jesus i alle våre ord og handlinger!VM2 48.5