Ingen høyere oppgave

Det finnes ikke noen større oppgave enn evangelisk kolportasje, for den innbefatter utøvelsen av de høyeste moralske plikter. De som er opptatt med dette arbeid, trenger alltid til å være under ledelse av Guds Ånd. Det må ikke forekomme noen opphøyelse av selvet. Hva har vi som vi ikke har fått av Kristus? Vi må elske som brødre og gi til kjenne vår kjærlighet ved å hjelpe hverandre. Vi må være medlidende og høflige. Vi må slutte oss sammen og dra i samme retning. Bare de som lever etter Kristi bønn og gjør den til virkelighet i det praktiske liv, vil kunne bestå prøven som skal komme over hele verden. De som opphøyer selvet, stiller seg under Satans makt og blir beredt til å ta imot hans forførelser. Herrens ord til sitt folk er at vi må løfte banneret høyere og høyere. Dersom vi lyder hans røst, vil han samarbeide med oss, og våre anstrengelser vil bli kront med fremgang. I vårt arbeid kommer vi da til å ta imot rike velsignelser fra det høye og samle oss en skatt ved Guds trone. Dersom vi bare visste hva som lå foran oss, ville vi ikke være så lunkne i vårt arbeid for Herren. Vi lever i rystelsens tid, den tid da alt som kan rystes, vil bli rystet. Herren vil ikke holde dem som kjenner sannheten, unnskyldt, dersom de i ord og handling ikke lyder hans befalinger. Dersom vi ikke gjør noen anstrengelse for å vinne sjeler for Kristus, kommer vi til å bli holdt ansvarlige for det arbeid vi kunne ha gjort, men ikke gjorde på grunn av vår åndelige sløvhet. De som hører til Herrens rike, må arbeide alvorlig for å frelse sjeler. De må utføre sin del for å binde vitnesbyrdet og forsegle ordet hos disiplene.VM2 437.1

Det er Herrens bestemmelse at det lys han har gitt angående Skriften, skal skinne ut i klare, lysende stråler. Og det hviler en plikt på våre kolportører til å gjøre en sterk og forent anstrengelse forat Guds plan kan bli fullbyrdet. Vi har et stort og betydningsfullt arbeid lig-gende foran oss. Sjelefienden vet dette, og han gjør bruk av ethvert middel som han råder over, for å lede kolportøren til å ta opp et annet arbeid. Det må skje en forandring i dette forhold.VM2 437.2

Gud kaller kolportørene tilbake til deres arbeid. Han kaller på frivillige som vil bruke alle sine krefter og all sin opplysning i arbeidet og hjelpe til overalt hvor det er anledning. Mesteren oppfordrer enhver til å utføre den del som er gitt ham i forhold til hans evner. Hvem vil besvare kallet? Hvem vil gå ut i Kristi visdom og nåde og kjærlighet og arbeide for dem som er nær og dem som er langt borte? Hvem vil gi avkall på behagelighet og fornøyelse og dra ut til steder hvor villfarelse og overtro og mørke hersker, for å arbeide alvorlig og iherdig og fremholde sannheten i enfoldighet, be i tro og arbeide i hjemmene? Hvem vil i denne tid gå utenfor leiren, gjennomtrengt av den Hellige Ånds kraft, bære vanære for Kristi skyld og åpne skriftene for menneskene og kalle dem til omvendelse?VM2 437.3

Gud har sine arbeidere i enhver tidsalder. Øyeblikkets kall vil bli besvart av øyeblikkets menn. Når derfor den guddommelige røst lyder: “Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” vil svaret lyde: “Her er jeg, send meg!” Es. 6, 8. Alle som utfører virkningsfullt arbeid i kolportasjen, bør føle i sine hjerter at de gjør et arbeid for Herren ved å hjelpe sjeler som ikke kjenner sannheten for denne tid. De lar advarselens røst lyde på gater og streder for å berede et folk til Herrens dag, som ganske snart vil bryte fram over jorden.VM2 438.1

Vi har ingen tid å miste. Vi må oppmuntre denne virksomhet. Hvem vil nå gå ut med våre skrifter? Herren gjør enhver mann og kvinne dyktig til dette arbeid dersom de vil samarbeide med den guddommelige kraft. Alt som er nødvendig av talent, frimodighet, tro og takt, kommer når de bare tar rustningen på. Et stort arbeid skal utføres her i verden, og menneskelige redskaper vil ganske sikkert fylle dette krav. Verden må høre advarselen. Når kallet kommer: “Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” send da svaret tilbake klart og tydelig: “Her er jeg, send meg!”VM2 438.2