Levende tro nødvendig

I dette liv må vi møte ildprøver og gjøre kostbare oppofrelser, men belønningen er Kristi fred. Det har vært så lite selvfornektelse, så lite lidelse for Kristi skyld at korset nesten er fullstendig glemt. Vi må ta del med Kristus i hans lidelser dersom vi skal sitte seirende med ham på hans trone. Så lenge vi velger selvtilfredsstillelsens makelige sti og er redde for å fornekte oss selv, blir vår tro aldri fast, og vi kan ikke kjenne Jesu fred, heller ikke den glede som kommer ved bevisst seier.VM2 56.4

De mest opphøyde i den gjenløste skaren som står foran Guds og Lammets trone, iført hvite klær, vet hva det vil si å kjempe for seieren, for de er kommet gjennom en stor trengsel. De som har gitt etter for omstendighetene istedenfor å ta del i denne kampen, vet ikke hvordan de skal kunne holde stand på den dag da angsten griper hver eneste sjel, da til og med Noah, Job og Daniel, dersom de var i landet, ikke skulle kunne frelse sønn eller datter, men enhver må redde sin sjel ved sin egen rettferdighet.VM2 57.1

Ingen behøver å si at hans sak er håpløs, at han ikke kan leve et kristenliv. Ved Kristi død er det gjort rikelig foranstaltning for hver sjel. Jesus er alltid vår hjelper i nødens stund. Bare påkall ham i tro, så har han lovt å høre dine bønner og besvare dem.VM2 57.2

Å, måtte vi få en levende, virksom tro! Vi trenger den. Vi må ha den, ellers kommer vi til kort og svikter på prøvens dag. Det mørke som da kommer til å hvile over vår sti, må ikke gjøre oss motløse eller drive oss til fortvilelse. Det er det sløret Gud tilhyller sin herlighet med når han kommer for å utgyte sine rike velsignelser. Vår tidligere erfaring burde ha lært oss dette. På den dag da Gud går i rette med sitt folk, skal denne erfaring være en kilde til trøst og håp.VM2 57.3

Det er nå vi må bevare oss selv og våre barn ubesmittet av verden. Det er nå vi må vaske vår karakters kjortel og gjøre den hvit i Lammets blod. Det er nå vi må overvinne stolthet, lidenskap og åndelig sløvhet. Det er nå vi må våkne opp og gjøre besluttsom anstrengelse for å oppnå en symmetrisk karakter. “I dag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.” Heb. 3, 7. 8. 15. Vi er i dag i en ytterst prøvende stilling, mens vi våker og venter på vår Herres åpenbarelse. Verden er i mørke.VM2 57.4

“Men I, brødre, ” sier Paulus, “er ikke i mørke, så dagen skulle komme over eder som en tyv.” 1 Tess. 5, 4. Det er alltid Guds hensikt a bringe lys ut av mørket, glede ut av sorg og hvile ut av tretthet for den ventende, lengselsfulle sjel.VM2 57.5

Hva er det dere gjør, brødre, i det store forberedelsesverket? De som forener seg med verden, tar imot det verdslige preg og gjør seg ferdig til å ta imot dyrets merke. De som ikke stoler på seg selv, men som ydmyker seg for Gud og renser sine sjeler ved å lyde sannheten — disse tar imot det himmelske preg og bereder seg for å ta imot Guds segl på sine panner. Når befalingen går ut og stempelet blir innpreget, fortsetter deres karakter å være ren og uplettet i all evighet.VM2 57.6

Nå er det tiden til å berede seg. Seglet vil aldri bli satt på en uren manns eller kvinnes panne. Det vil aldri bli satt på pannen til den mann eller kvinne som er ærgjerrig og elsker verden. Det vil aldri bli satt på menn eller kvinner med falske tunger eller bedragerske hjerter. Alle som tar imot seglet, må være uten flekk for Gud — slike som har himmelen som mål. Gå fremad, mine brødre og søstre! Jeg kan bare skrive ganske kortfattet om disse punkter denne gang, bare for å rette deres oppmerksomhet på nødvendigheten av å berede seg. Ransak Skriftene for dere selv, for at dere kan forstå hvor fryktelig alvorlig tiden er.VM2 58.1

* * * * *

Ikke engang selve livet må vi kjøpe med en løgn. Ved et ord eller et nikk kunne martyrene ha fornektet sannheten og reddet sitt liv. Ved å samtykke i å kaste et eneste korn røkelse på avgudsalteret kunne de ha unngått pinebenken, skafottet eller korset. Men de nektet å være falske i ord eller gjerning, selv om de skulle få livet som gave dersom de gikk med på det. Fengsel, tortur og død med en ren samvittighet hilste de velkommen fremfor å bli utfridd på betingelse av svik, løgn og frafall. Ved sannhet og tro på Kristus gjorde de seg fortjent til plettfrie kjortler og juvélprydede kroner. Deres liv var i Guds øyne edelt og opphøyet, fordi de sto fast på sannhetens grunn under de vanskeligste forhold. —1879, — “Testimonies”, IV, side 336.VM2 58.2