Kapittel 26—Josva og engelen

Dersom det sløret som skiller den synlige verden fra den usynlige, kunne bli fjernet, og dersom Guds folk kunne få se den store striden som foregår mellom Kristus og hellige engler på den ene siden og Satan og hans onde skare på den andre siden angående menneskenes gjenløsning, og dersom de kunne forstå Guds underfulle gjerning for å utfri sjeler fra syndens trelldom og den stadige utøvelse av hans makt for å beskytte dem mot den ondes hat, ville de være bedre beredt til å stå seg mot Satans anslag. Deres sinn ville bli stemt til høytidelig alvor når de betraktet gjenløsningsplanens mektige omfang og betydningen og storheten av det arbeid de som Kristi medarbeidere må utføre. De ville føle seg ydmyket og likevel oppmuntret i bevisstheten om at hele himmelen er interessert i deres frelse.VM2 140.1

En gripende og inntrykksfull fremstilling av Satans gjerning og Kristi gjerning og av vår guddommelige midlers makt til å overvinne sitt folks anklager finner vi i Sakarias’ profeti. I et hellig syn ser profeten ypperstepresten Josva som er kledd i “skitne klær” der han står foran Herrens engel i bønn om Guds barmhjertighet mot hans folk som er i stor nød. Satan er ved hans høyre side for å stå ham imot. Fordi Israel var blitt utvalt til å bevare kunnskapen om Gud på jorden, hadde de helt fra sin første begynnelse som en nasjon vært særskilt gjenstand for Satans fiendskap, og han hadde bestemt seg for å ødelegge dem. Så lenge de var lydige mot Gud, kunne han ikke skade dem. Derfor hadde han brukt all sin makt og list for å lokke dem til å synde. Lokket av hans fristelser hadde de overtrådt Guds lov og på den måten skilt seg fra kilden til deres styrke, og de var blitt overlatt som et bytte for sine hedenske fiender. De ble ført i fangenskap til Babylon og var der i mange år. Men likevel forlot ikke Herren dem. Hans profeter ble sendt til dem med irettesettelser og advarsler. Folket våknet opp og innså sin syndeskyld, de ydmyket seg for Gud og vendte seg til hamVM2 140.2

1885 — “Testimonies”, V, side 467-476. med anger. Da sendte Herren budskaper til dem med oppmuntring og erklærte at han ville fri dem ut fra fangenskapet og ta dem til nåde igjen. Det var dette Satan hadde bestemt seg for å hindre. En levning av Israel hadde alt vendt tilbake til sitt eget land, og Satan søkte å overtale hedenske nasjoner, som var hans redskaper, til helt og fullstendig å ødelegge dem.VM2 140.3

Mens Josva ydmykt ber om at Guds løfter må bli oppfylt, kommer Satan frekt fram for å stå ham imot. Han henviser til Israels overtredelser som en grunn til at dette folket ikke bør tas til nåde igjen hos Gud. Han gjør krav på dem som sitt bytte og forlanger at de skal overgis i hans hånd så han kan ødelegge dem.VM2 141.1

Ypperstepresten kan ikke forsvare seg selv eller sitt folk mot anklagene fra Satan. Han påstår ikke at Israel er feilfritt. I sine skitne klær, som er et symbol på folkets synder, og som han har på seg som deres representant, står han for engelens ansikt og bekjenner deres synd mens han likevel gjør oppmerksom på deres omvendelse og ydmykelse. Han setter sin lit til en syndstilgivende gjenløsers nåde og griper i tro fast i Guds løfter.VM2 141.2