Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 2. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Foreldres ansvar

    Brødre, vil dere ikke tenke litt over denne sak og legge merke til hvordan dere oppfører dere i Guds hus og hvilke anstrengelser dere gjør ved forskrift og eksempel for å utvikle ærbødighet hos deres barn? Dere velter et enormt ansvar over på predikanten og holder ham ansvarlig for deres barns frelse, men dere innser ikke deres eget ansvar som foreldre og oppdragere, slik at dere på samme måte som Abraham byr deres hus etter dere, at de skal holde Herrens lov. Dere ødelegger deres sønner og døtre ved deres eget eksempel og slappe forskrifter. Og på tross av denne mangelfulle oppdragelsen i hjemmet venter dere at predikanten skal nøytralisere deres daglige arbeid og utføre den vidunderlige bedriften det er å opplære dem til dyd og gudsfrykt i hjerte og vandel. Etterat predikanten ved trofast, kjærlig formaning, tålmodig disiplin og inderlig bønn har gjort alt han på noen mulig måte kunne gjøre for å vinne og frelse sjelen, uten at det lykkes, hender det ofte at fedre og mødre bebreider ham fordi deres barn ikke om-vender seg, når det kanskje skyldes deres egen forsømmelse.VM2 161.1

    Byrden hviler på foreldrene. Vil de ta fatt på den oppgaven Gud har lagt på dem og utføre den med troskap? Vil de arbeide seg fremad og oppad og virke med et ydmykt, tålmodig og iherdig sinn slik at de selv kan nå det opphøyde ideal og også få barna med seg? Det er ikke noe å undres over at våre menigheter er svake og ikke har den dype, alvorlige fromhet innenfor sine grenser som de burde ha. De vaner og skikker som nå er rådende og som vanærer Gud og bringer det hellige og himmelske ned på samme nivå som det alminnelige, vitner imot oss. Vi har en hellig, prøvende, helliggjørende sannhet. Og dersom våre vaner og handlinger ikke er i overensstemmelse med sannheten, synder vi imot et stort lys og er skyldige i forhold til dette. På Guds gjengjeldelses dag vil det gå hedningene langt bedre enn oss.VM2 161.2

    Vi kunne utføre et langt større arbeid enn vi gjør nå for å la sannhetens lys skinne. Gud venter at vi skal bære megen frukt. Han venter at de enkelte medlemmer i menigheten skal vise større nidkjærhet og troskap og gjøre mer kjærlige og alvorlige anstrengelser blant naboene og dem som er uten Kristus. Foreldre må bygge på et opphøyet plan når de begynner sitt arbeid. Alle som nevner Kristi navn, må ikle seg den fulle rustning og formane, advare og søke å lede sjeler bort fra synd. Prøv å få så mange du kan til å lytte til sannheten i Guds hus. Vi må gjøre langt mer enn vi gjør nå for å rive sjeler ut av ilden.VM2 161.3

    Det er altfor sant at ærbødighet for Guds hus er nesten forsvunnet. Man har ikke sans for hellige ting og hellige steder. Det hellige og opphøyde blir ikke verdsatt som det burde. Er det ikke en årsak til den rådende mangel på gudsfrykt i våre handlinger? Er det ikke fordi man lar religionens opphøyde banner slepe i støvet? Gud ga sitt folk fordum fullkomne og nøyaktige ordensregler. Er hans karakter blitt forandret? Er han ikke den store og mektige Gud som hersker i himlenes himmel? Ville det ikke være godt for oss om vi ofte leste de anvisningene Gud ga hebreerne, forat vi som sannhetens herlige lys skinner på, må kunne etterligne den ærbødighet de hadde for Guds hus? Vi har stor grunn til å holde ved like en inderlig, andektig ånd i gudstjenestene. Vi har til og med grunn til å være mer betenksomme og ærbødige i vår tilbedelse enn jødene var. Men en fiende har vært i virksomhet for å tilintetgjøre vår tro på det hellige i den kristne gudstjeneste.VM2 162.1

    Det sted som er helliget til Gud, bør ikke være et rom der verdslige forretninger foregår. Dersom barna samles for å tilbe Gud i et værelse som gjennom uken blir brukt til skole eller som lagerrom, må de være mer enn menneskelige dersom deres andektige tanker ikke også blander seg med tanker om skolelekser eller om det som foregår i det rommet gjennom uken. De unges oppdragelse og opplæring bør være av en slik art at den opphøyer det hellige og ansporer til ren hengivenhet for Gud i hans hus. Mange som bekjenner seg til å være barn av den himmelske konge, har ingen sann oppfatning av at evige ting er hellige. Nesten alle trenger til å få undervisning om hvordan de bør oppføre seg i Guds hus. Foreldre bør ikke bare lære barna, men pålegge dem å tre inn i helligdommen med alvor og ærbødighet.VM2 162.2

    Den moralske smaken hos dem som tilber i Guds hellige hus, bør høynes, foredles og helliges. Dette er blitt sørgelig forsømt. Betydningen av dette er blitt oversett, og følgen er at uorden og mangel på ærbødighet er blitt fremherskende og Gud er blitt vanæret. Når menighetens ledere, predikanter og medlemmer, fedre og mødre, ikke har hatt en opphøyet oppfatning angående denne sak, hva kan man da vente av uerfarne barn? De samler seg altfor ofte i klynger, borte fra foreldrene som burde ha tilsyn med dem. Til tross for at de står der for Guds ansikt og hans øye hviler på dem, griper de til lettsindighet og spøk. De hvisker og ler, er likegyldige, uærbødige og uoppmerksomme. Sjelden blir de undervist om at predikanten er Guds sendebud, at det budskapet han bringer, er et middel som Gud bruker til frelse for sjeler, og at det for alle som har den forrett å få adgang til det, blir en duft fra liv til liv eller fra død til død.VM2 162.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents