Dvel ved praktisk gudsfrykt

Jeg vil inntrengende be dere som innehar et hellig verv, om å dvele mer ved praktisk gudsfrykt. Hvor sjelden vi er vitne til den ømme samvittighet, den sanne, inderlig følte sorg i sjelen og overbevisning om synd! Det er fordi det ikke er noen dyp Åndens rørelse blant oss. Vår Frelser er den stigen som Jakob så, med sin fot på jorden og de øverste trinnene helt opp til de høyeste himler. Dette viser den utpekte vei til frelse. Om noen av oss til sist blir frelst, blir det bare ved at vi klynger oss til Jesus som vi ville klynge oss til trinnene i en stige. For den troende er Kristus blitt visdom og rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Ingen må innbille seg at det er en lett sak å overvinne fienden og at en kan bli båret høyt opp og fram til en uforgjengelig arv uten å anstrenge seg. Å se seg tilbake er det samme som å bli svimmel. Å slippe taket er det samme som å gå fortapt. Det er få som innser hvor viktig det er stadig å anstrenge seg for å seire. De slapper av i sin iver, og som en følge av dette blir de egenkjærlige og selvoverbærende. De betrakter ikke åndelig årvåkenhet som noe av betydning. De setter ikke kristenlivet i forbindelse med alvorlige menneskelige anstrengelser.VM2 171.3

Det vil komme et fryktelig fall for slike som mener at de står fast fordi de har sannheten. Men de har den ikke slik som den er i Jesus. Et øyeblikks likegyldighet kan styrte en sjel i uopprettelig ødeleggelse. Den ene synden leder til den neste, og den neste bereder veien for den tredje, og så videre. Som trofaste budbærere for Gud må vi til stadighet be ham inderlig om at vi må bli holdt oppe ved hans makt. Dersom vi viker fra pliktens vei bare en eneste tomme, står vi i fare for å gå videre på syndens vei, som ender i fortapelse. Det er håp for enhver av oss, men bare på en måte, nemlig ved at vi knytter oss til Kristus og setter all kraft inn på å oppnå hans karakters fullkommenhet.VM2 172.1

Den religionen som gjør synden til en bagatell, og som dveler ved Guds kjærlighet til synderen uten hensyn til synderens handlinger, får ham bare til å tro at Gud vil ta imot ham mens han fortsetter i det som han vet er synd. Det er dette noen gjør som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet. Sannheten blir holdt skilt fra livet, og dette er grunnen til at den ikke har noen kraft til å overbevise og omvende sjelen.VM2 172.2

Gud har vist meg at sannheten, slik som den er i Jesus, hos noen av dem som bor i California, aldri er blitt innført i livet. De har ikke Bibelens religion. De har aldri vært omvendt. Og dersom deres hjerter ikke blir helliget ved den sannhet de har mottatt, vil de bli bundet sammen med ugresset. For de bærer ingen dyrebar frukt som viser at de er grener på det levende vintre.VM2 172.3

“Søk Herren mens han finnes, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han skal mangfoldig forlate.” Es. 55, 6. 7. Mange viser i sitt liv at de ikke har noen levende forbindelse med Gud. De driver inn i verdens kanaler. De har i virkeligheten ingen lodd eller del i Kristus. De elsker fornøyelse og er fulle av egenkjærlige forestillinger, planer, forhåpninger og ærgjerrighet. De tjener fienden mens de gir seg ut for å tjene Gud. De er i trelldom hos en tuktemester. Denne trelldommen velger de og gjør seg selv til Satans villige slaver.VM2 172.4

Den feilaktige meningen som så mange har, at det er skadelig å holde barna i age, ødelegger tusener på tusener. Satan vil ganske sikkert ta hånd om barna dersom dere ikke er på vakt. Dere må ikke oppmuntre dem til å ha omgang med de ugudelige. Få dem vekk fra dem. Dere bør selv gå vekk fra slike og vise dem at dere står på Herrens side.VM2 173.1

Vil dere som gir dere ut for å være den Høyestes barn, løfte banneret høyt — ikke bare når dere kommer sammen til møte, men så lenge tiden kommer til å vare? Vil dere ikke stå på Herrens side og tjene ham i hjertets oppriktighet? Dersom dere gjør slik som Israels barn gjorde da de satte Herrens uttrykkelige krav til side, kommer dere ganske sikkert til å bli rammet av hans straffedom. Men dersom dere legger synden vekk og øver en levende tro, vil himmelens rikeste velsignelser bli deres.VM2 173.2