Forenet med menigheten i himmelen

Guds menighet her nede er ett med Guds menighet i himmelen. De troende på jorden og de vesener i himmelen som aldri falt, danner tilsammen en menighet. Ethvert himmelsk vesen er interessert i de helliges forsamling når de kommer sammen for å tilbe Gud. I den indre forgård i himmelen lytter de til vitnesbyrd fra dem som vitner for Kristus i den ytre forgård på jorden, og prisen og takken fra dem som tilber her nede, blir tatt opp i den himmelske sang. Pris og glede lyder gjennom de himmelske saler, fordi Kristus ikke er død forgjeves for Adams falne sønner. Mens engler drikker av selve kildens utspring, drikker de hellige på jorden av de rene strømmer som veller ut fra tronen, de bekker som gleder Guds stad.VFM3 27.1

Å, om vi alle kunne forstå hvor nær himmelen er til jorden! Når de som er født på jorden, ikke vet om det, har de lysets engler til ledsagere. Et stilltiende vitne våker over hver sjel som lever, og søker å dra denne sjel til Kristus. Så lenge det er håp, helt til menneskene til sin evige ødeleggelse står den Hellige Ånd imot, blir de bevoktet av himmelske vesener. La os alle huske på at engler fra Gud er med i enhver forsamling av troende her nede og lytter til vitnesbyrdene, sangene og bønnene. La oss huske at våre lovsanger blir fylt ut av engleskarenes kor i det høye.VFM3 27.2

Når dere da kommer sammen sabbat etter sabbat, bør dere synge lovsanger til ham sam kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. Hjertets tilbedelse bør stige opp til «ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod». Åp. 1, 5. Kristi kjærlighet må være hovedinnholdet i talerens vitnesbyrd. La dette komme til syne i enkle ord og i enhver lovsang. La inspirasjonen fra Guds Ånd diktere deres bønner. Når livets ord blir talt, må deres hjertelige svar vitne om at dere tar imot budskapet som fra himmelen. Jeg vet nok at dette er meget gammeldags, men det vil være et takkoffer til Gud for det livets brød som blir gitt den sultne sjel. Dette svar til den Hellige Ånds inspirasjon vil gi styrke til din egen sjel og være en oppmuntring for andre. Det vil være et bevis på at det i Guds bygning finnes sten som sender ut lys.VFM3 28.1

Hvis vi grunder på åpenbarelsene av Guds store miskunnhet og usvikelige kjærlighet, og ikke bare tenker på de mørke kapitlene i vårt liv, kommer vi til å lovsynge ham langt mer enn vi klager. Vi kommer da til å tale om den kjærlige trofasthet åpenbart i Gud som den sanne, ømme, medlidende hyrde for sin hjord. Om denne har han sagt at ingen skal rive den ut av hans hånd. Det vi taler fra hjertet, blir da ikke egoistisk knurr og klage. Fra dem som i sannhet tror på Gud, vil lovprisning velle ut som klare, rinnende strømmer. «Bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.» Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.»Sal. 23, 6; 73, 24. 25.VFM3 28.2

Hvorfor skulle vi ikke vekke lyden av våre åndelige sanger mens vi går fram på vår pilegrimsferd? Hvorfor ikke vende tilbake til et liv i enfoldighet og inderlighet? Grunnen til at vi ikke er fylt med mer glede, er den at vi har mistet vår første kjærlighet. La oss derfor være nidkjære og omvende oss, forat lysestaken ikke skal bli flyttet fra sitt sted.VFM3 28.3

Guds tempel er åpent i himmelen, og inngangen er opplyst av den glans som lyser opp hver menighet som vil elske Gud og holde hans bud. Vi trenger til å studere, overveie og be. Da får vi åndelig syn, og med dette kan vi se de indre rom i det himmelske tempel. Vi kommer til å oppfatte emnene i den sangen og den takksigelsen som lyder fra det himmelske koret omkring tronen. Når Sion står opp og lyser, vil dens lys i høyeste grad være gjennomtrengende, og lovog takkesanger bli hørt i de helliges forsamling. Knurr og klage over små skuffelser og vanskeligheter kommer til å opphøre. Når vi gjør bruk av den gylne øyensalven, skal vi få se herligheten hisset. Troen vil bane vei gjennom Satans tette skygge, og vi kommer til å se vår Talsmann som ofrer røkelse av sin egen fortjeneste til beste for oss. Når vi ser dette slik som det er og som Herren ønsker at vi skal se det, blir vi fylt med en erkjennelse av uendeligheten og mangfoldigheten i Guds kjærlighet.VFM3 28.4

Gud underviser oss om at vi bør samles i hans hus for å utvikle den fullkomne kjærlighets egenskaper. Da vil jordens beboere bli beredt til å innta de boliger som Kristus er gått bort for å berede for alle som elsker ham. Der skal de komme sammen i helligdommen sabbat etter sabbat, fra nymåne til nymåne, for å forene seg i de mest opphøyde toner med sang, pris og takk til ham som sitter på tronen, og til Lammet, i evighetenes evigheter.VFM3 29.1