«Guds etterfølgere som elskede barn»

Enhver virkelig omvendt sjel kan si: «Jeg er bare et lite barn, men jeg er Guds barn.» Det var en høy pris som måtte til forat menneskene atter kunne få barnekår hos Gud. I begynnelsen skapte Gud mennesket i sitt eget bilde. Våre første foreldre hørte på fristerens røst og ga etter for Satans makt. Men mennesket ble ikke overlatt til følgene av det onde som det hadde valgt. Det ble gitt løfte om en befrier. «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen,» sa Gud til slangen, «og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» 1 Mos. 3, 15. Før de hørte noe om torner og tistler, om den sorg og møye som skulle bli deres del, eller om støvet som de skulle vende tilbake til, hørte de ord som ikke kunne unngå å gi dem håp. Alt det som gikk tapt ved ettergivenhet overfor Satan, kunne de gjenvinne ved Kristus.VFM3 335.4

Guds Sønn ble gitt forat han kunne gjenløse menneskeslekten. Med umåtelig lidelse, den syndfri for de syndige, ble den prisen betalt som skulle løskjøpe mennesket fra ødeleggerens makt og gjenopprette det i Guds bilde. De som tar imot den frelsen som blir brakt dem i Kristus, vil ydmyke seg for Gud som hans små barn.VFM3 336.1

Gud ønsker at hans barn skal be om det som vil sette ham i stand til gjennom dem å åpenbare sin nåde for verden. Han ønsker at de skal søke hans råd og anerkjenne hans makt. Kristus stiller særlig krav til alle som han har gitt liv for: De skal lyde ham hvis de ønsker å ha del i de gleder han har beredt for alle som åpenbarer hans karakter. Det er godt for oss å erkjenne vår svakhet, for da vil vi søke den styrke og visdom som Faderen gleder seg over å kunne gi sine barn i deres daglige kamp mot ondskapens makter.VFM3 336.2

* * * * *

Selv om utdannelse, undervisning og råd fra dem som har erfaring, altsammen er av vesentlig betydning, bør arbeiderne få undervisning om at de ikke helt skal stole på noe menneskes avgjørelse. Som Guds frie redskaper bør alle be ham om visdom. Når eleven helt og fullt stoler på en annens tanker, følger hans planer og ikke går lenger, ser han bare gjennom denne mannens øyne og er for så vidt bare et ekko av en annen.VFM3 336.3