Løftet om endelig seier

Den oppgaven som ligger foran oss, er slik at den vil anstrenge enhver menneskelig kraft til det ytterste. Den vil kreve at vi øver en sterk tro og stadig årvåkenhet. Til tider vil de vanskelighetene vi kommer til å møte, være ytterst nedslående. Selve storheten i oppgaven vil gjøre oss forferdet. Men med Guds hjelp vil hans tjenere likevel seire til sist. «Derfor,» mine brødre, «ber jeg at I ikke må tape motet» (Ef. 3, 13) på grunn av de prøvende erfaringer som ligger foran dere. Jesus vil være med dere. Han vil gå foran dere og berede veien, og han vil være deres hjelper i enhver kritisk situasjon.VFM3 344.3

«Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, at han etter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i eders hjerter, så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.VFM3 344.4

Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det som vi ber eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss, ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.» Ef. 3, 14—21. — «General Conference Bulletin», 27. mai 1913, side 164, 165.VFM3 345.1

* * * * *

De scener som nylig er blitt rullet opp for meg i nattens timer, har gjort et dypt inntrykk på meg. En stor bevegelse — en vekkelse — syntes å foregå på mange steder. Vårt folk stilte seg i rekkene som svar på Guds kall. Mine brødre, Guds Ånd taler til oss. Skal vi ikke akte på hans røst? Skal vi ikke gjøre våre lamper i stand og virke som menn som venter at deres herre kommer? Dette er en tid som krever lysbærere, krever handling.VFM3 345.2

«Jeg formaner eder altså,» brødre, «at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.» Ef. 4, 1—3. — «General Conference Bulletin», 19. mai 1913, side 34. (Til dem som er samlet til generalkonferanse.)VFM3 345.3