Kapittel 12—Familieandakt

Hvis det noen gang var en tid da hvert hus burde være et bedehus, så er det nå. Vantro og skeptisisme råder. Fordervelse strømmer gjennom sjelens livsårer, og opprør mot Gud gjør seg gjeldende i livet. De moralske krefter ligger slavebundet av synden og er under Satans tyranni. Sjelen er gjort til gjenstand for hans fristelser, og dersom ikke en eller annen mektig arm blir rakt ut til frelse, går mennesket dit hvor erkeopprøreren leder det.VFM3 73.1

Og likevel er det i denne tid med dens fryktelige fare noen som bekjenner seg til å være kristne, men som ikke holder familieandakt. De ærer ikke Gud i hjemmet. De lærer ikke opp barna til å elske og frykte ham. Mange har skilt seg så langt fra Gud at de føler seg fordømt når de kommer i hans nærhet. De kan ikke «trede fram med frimodighet for nådens trone» eller oppløfte «hellige hender, uten vrede» og tvil. Heb. 4, 16; 1 Tim. 2, 8. De har ikke en levende forbindelse med Gud. De har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft.VFM3 73.2

Den påstand at bønn ikke er av videre betydning, er et av de virksomste påfunn Satan har kommet med til ødeleggelse for sjeler. Bønn er samfunn med Gud, som er kilden til visdom, opphavet til styrke, fred og lykke. Jesus ba til Faderen «med sterkt skrik og tårer». Paulus formaner de troende til å be «uavlatelig», under alle forhold, og la deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse. «Be for hverandre,» sier Jakob, «en rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.» Heb. 5, 7; 1 Tess. 5, 17; Jak. 5, 16.VFM3 73.3

Ved oppriktig, alvorlig bønn kan foreldre bygge et vern omkring sine barn. De kan be i full visshet om at Gud vil være hos dem, og at hellige engler vil beskytte dem og deres barn mot Satans grusomme makt.VFM3 73.4

I enhver familie bør det være en bestemt tid til morgenog kveldsandakt. Hvor passende det er for foreldre å samle barna omkring seg før frokosten for å takke den himmelske Far for hans varetekt gjennom VFM3 73.5

1902 — «Testimonies», VII, side 42—44. natten og for å be ham om hjelp og veiledning og beskyttelse gjennom dagen. Hvor passende det også er for foreldre når kvelden kommer, enda en gang å samle barna for Guds ansikt og takke ham for velsignelser gjennom dagen som er svunnet.VFM3 73.6

Faren, og i hans fravær moren, bør lede andakten. Til denne bør de velge et skriftsted som interesserer og er lett å forstå. Andaktsstunden bør være kort. Hvis man leser et langt kapitel og holder en lang bønn, blir andakten trettende, og man føler liksom en lettelse når den endelig tar slutt. Gud blir vanæret når man gjør andaktsstunden tørr og kjedelig, og når den blir så langvarig og lite interessant at barna kjeder seg.VFM3 74.1