Kapittel 2—Hold sabbaten hellig

Store velsignelser følger med å holde sabbaten hellig, og Gud ønsker at sabbatsdagen skal være en gledesdag for oss. Det var glede da sabbaten ble innstiftet. Gud betraktet med tilfredshet sine henders gjerning. Alt det han hadde gjort, erklærte han for å være «såre godt». 1 Mos. 1, 31. Himmel og jord var fylt med glede. «Alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd.»Job 38, 7. Om enn synden er kommet inn i verden og har tilsmusset Guds fullkomne gjerning, gir han oss fremdeles sabbaten som et vitnesbyrd om at en som er allmektig, uendelig i godhet og barmhjertighet, skapte alle ting. Det er vår himmelske Faders ønske at menneskene ved å holde sabbaten skal bevare kunnskapen om ham. Han ønsker at sabbaten skal lede våre tanker til ham som den sanne og levende Gud, og at vi ved å kjenne ham kan ha liv og fred.VFM3 15.1

Da Herren fridde sitt folk Israel ut fra Egypt og ga dem sin lov, lærte han dem at de nettopp ved å holde sabbaten hellig skulle kunne skille seg ut fra avgudsdyrkere. Det var dette som dannet forskjellen mellom dem som anerkjente Guds overhøyhet, og dem som nektet å anerkjenne ham som deres skaper og konge. «Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn,»sa Herren. «Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt etter slekt, en evig pakt.»2 Mos. 31, 17. 16.VFM3 15.2

På samme måten som sabbaten var det tegn som særpreget Israel da de kom ut fra Egypt for å dra inn i det jordiske Kanaan, slik er den også det tegn som nå kjennetegner Guds folk når det kommer ut fra verden for å dra inn til den himmelske hvilen. Sabbaten er et tegn påVFM3 15.3

1900 — «Testimonies», VI, side 349—368. det forhold som eksisterer mellom Gud og hans folk, et tegn på at det ærer hans lov. Den drar en skillelinje mellom hans lydige undersåtter og overtrederne.VFM3 15.4

Fra skystøtten erklærte Kristus angående sabbaten: «Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellom meg og eder fra slekt til slekt, forat I skal vite at jeg er Herren som helliger eder.»2 Mos. 31, 13.VFM3 16.1

Sabbaten, som ble gitt verden som et tegn på at Gud er Skaperen, er også tegnet på at han er den som helliggjør. Den kraft som skapte alle ting, er også den kraft som gjenskaper sjelen i hans egen lignelse. For dem som holder sabbatsdagen hellig, er den et tegn på helliggjørelse. Sann helliggjørelse er overensstemmelse med Gud, likhet med ham i karakter. Man får den når man er lydig mot de prinsipper som er et uttrykk for hans karakter. Og sabbaten er et tegn på lydighet. Den som helhjertet lyder det fjerde bud, vil lyde hele loven. Han blir helliget ved lydighet.VFM3 16.2

For oss som for Israel er sabbaten gitt «som en evig gyldig pakt». For dem som har ærefrykt for hans hellige dag, er sabbaten et tegn på at Gud anerkjenner dem som sitt utvalgte folk. Den er et pant på at han vil oppfylle sin pakt på dem. Hver sjel som tar imot tegnet på Guds herredømme, stiller seg under den guddommelige, evige pakt. Han fester seg til lydighetens gylne kjede, der hvert ledd er et løfte.VFM3 16.3

Det fjerde budet er det eneste av alle ti som inneholder seglet til den store Lovgiver, ham som er skaper av himmel og jord. De som lyder dette bud, tar hans navn på seg, og de får del i alle de velsignelser dette innbefatter. «Herren talte til Moses og sa: Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si når I velsigner Israels barn:VFM3 16.4

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt åsyn lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Således skal de legge mitt navn på Israels barn,
og jeg vil velsigne dem.» 4 Mos. 6, 22—27.VFM3 16.5

Gjennom Moses ble også dette løftet gitt: «Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har tilsvoret deg, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. Og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn. . . . Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde.» 5 Mos. 28, 9—13.VFM3 16.6

Drevet av den Hellige Ånd taler Salmisten og sier:
«Kom, la oss juble for Herren,
la oss rope med fryd for vår frelses klippe! . . .
For Herren er en stor Gud
og en stor konge over alle guder,
han som har jordens dyp i sin hånd
og fjellenes høyder i eie,
han som eier havet, for han har skapt det,
og hans hender har gjort det tørre land.
Kom, la oss kaste oss ned og bøye kne,
la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
For han er vår Gud.»
«Han har skapt oss, og ikke vi selv,
til sitt folk og til den hjord han før.» Sal. 95, 1—7; 100, 3.VFM3 17.1

Disse løfter som ble gitt til Israel, gjelder også Guds folk i dag. Det er disse budskaper sabbaten bringer oss.VFM3 17.2