Redskaper i misjonens tjeneste

Våre forlag er Guds utpekte sentrer, og gjennom dem skal det utføres et verk som vi ennå ikke fatter rekkevidden av. Det finnes områder for arbeid og innflytelse som de ennå nesten ikke har berørt, og der Gud søker deres samarbeid.VFM3 116.5

Etter hvert som sannhetens budskap trenger fram til nye felter, er det Guds hensikt at arbeidet med nye sentrer stadig skal holdes gående. Overalt i verden skal hans folk reise opp minnesmerker om hans sabbat, som er tegnet mellom ham og dem på at han er den som helliger dem. På forskjellige steder i misjonslandene må det opprettes forlagshus. Å sette preg på virksomheten, å være midtpunkt for arbeid og innflytelse, å vekke folkets oppmerksomhet, å utvikle evner og talenter blant de troende, å knytte sammen de nye menigheter og å støtte arbeiderne i deres anstrengelser ved å gi dem muligheter for lettere forbindelse med menighetene og for at budskapet hurtigere skal kunne utbres — alle disse og mange andre hensyn taler for hvor viktig det er å opprette forlagssentrer på misjonsmarkene.VFM3 116.6

De institusjoner som allerede er opprettet, har den forrett, ja plikt, til å ta del i denne virksomheten. Disse institusjonene ble grunnlagt ved selvoppofrelse. De er bygd opp ved hjelp av selvfornektelsesgaver fra Guds folk og ved en uegennyttig innsats av hans tjenere. Det er Guds hensikt at de skal vise den samme selvoppofrelsens ånd og utføre det samme arbeid for å hjelpe til med å opprette nye sentrer på andre felter.VFM3 117.1

For institusjoner så vel som for det enkelte menneske gjelder den samme lov: de må ikke bli opptatt av seg selv. Når en institusjon blir opprettet og vokser i styrke og innflytelse, må den ikke til stadighet fortsette å sikre seg større hjelpemidler til egen fordel. For en anstalt som for det enkelte individ gjelder det at vi tar imot for å gi til andre. Gud gir forat vi må kunne gi. Så snart en institusjon har fått godt fotfeste, bør den søke å hjelpe andre Guds redskaper som er i større trang.VFM3 117.2

Dette er i overensstemmelse med prinsippene både i loven og i evangeliet — de prinsipper vi finner eksempler på i Kristi liv. Det største bevis på oppriktigheten i den lydighet mot Guds lov og i den troskap mot vår Gjenløser som vi bekjenner oss til, er uselvisk, selvoppofrende kjærlighet til våre medmennesker.VFM3 117.3

Det er til evangeliets ære at det er grunnlagt på det prinsipp at det guddommelige bilde skal gjenopprettes i den falne slekt ved en stadig åpenbaring av godgjørenhet. Gud vil ære dette prinsipp overalt hvor det blir åpenbart.VFM3 117.4

De som følger Kristi eksempel på selvfornektelse for sannhetens skyld, gjør et sterkt inntrykk på verden. Deres eksempel overbeviser og smitter. Menneskene ser at blant dem som bekjenner seg til å være Guds folk, finnes den tro som er virksom i kjærlighet og renser sjelen fra egenkjærlighet. I livet hos dem som lyder Guds bud, ser verdslige mennesker overbevisende vitnesbyrd om at Guds lov er en lov om kjærlighet til Gud og mennesker.VFM3 117.5

Guds verk skal alltid være et tegn på hans godgjørenhet, og nettopp i den grad dette tegn blir synlig i virksomheten i våre institusjoner, vil det vinne folkets tillit og bringe inn hjelpemidler til fremme for hans rike. I de deler av hans verk der egoistiske interesser blir praktisert, vil Herren trekke sin velsignelse tilbake. Men han vil gi sitt folk alt det gode overalt i verden hvis de vil bruke det til høynelse for menneskeheten. Erfaringen fra apostlenes dager vil bli vår når vi på en helhjertet måte tar imot Guds godgjørenhetsprinsipp — i alle ting samtykker i å følge hans hellige Ånds ledelse.VFM3 117.6