Kapittel 30—Selvbeherskelse og troskap

Vi har ingen rett til å overanstrenge hvérken de åndelige eller de legemlige krefter, slik at vi lett blir opphisset og kommer til å uttale oss på en måte som er til vanære for Gud. Herren ønsker at vi alltid skal være rolige og overbærende. Hvordan andre enn måtte oppføre seg, må vi representere Kristus og gjøre alt slik som han ville gjøre det under lignende forhold.VFM3 146.1

Den som har en betrodd stilling, må ta avgjørelser som kan ha meget viktige følger. Han må ofte tenke hurtig, og dette kan bare de som øver en streng avholdenhet, gjøre på en heldig måte. Sinnet blir styrket når de fysiske og åndelige krefter får den rette behandling. Hvis anstren-gelsen ikke er for stor, får sinnet ny styrke ved hver øvelse.VFM3 146.2

Ingen uten en helhjertet kristen kan være en virkelig gentleman.VFM3 146.3

Hvis man unnlater å rette seg etter Guds krav i enhver enkelthet, betyr det avgjort nederlag og tap for overtrederen. Når man lar være å følge Herrens vei, berøver man sin skaper den tjenesten som tilkommer ham. Dette virker tilbake på vedkommende selv. Han går glipp av den nåde, den kraft og den karakterstyrke som enhver har forretten til å kunne ta imot når han overgir alt til Gud. I et liv skilt fra Kristus er han utsatt for fristelse. Han gjør feil i sitt arbeid for Mesteren. Når han ikke trofast holder fast ved prinsipper når det gjelder småting, forsømmer han å gjøre Guds vilje i de større ting. Han lever etter de prinsippene han selv har vendt seg til.VFM3 146.4

Gud kan ikke forene seg med slike som lever for å behage seg selv og stille seg selv først. De som gjør dette, kommer i det lange løp til å bli de siste av alle. Den synden som er mest håpløs og ulegelig, er meningsstolthet, selvbedrag. Den står i veien for all vekst. Når en mann har karakterfeil og likevel ikke innser dette, når han er så gjennomtrengt av selvgodhet at han ikke kan se sine feil, hvordan skal han da kunne bli renset? «De friske trenger ikke til lege, men de som har ondt.»VFM3 146.5

1902 — «Testimonies», VII, side 199—202. Matt. 9, 12. Hvordan kan en mann forbedre seg når han mener at hans veier er fullkomne?VFM3 146.6

Når en som mener seg å være ledet og undervist av Gud, forlater veien på grunn av selvtillit, vil mange følge hans eksempel. Hans feiltrin kan lede til at tusener blir ført på villspor.VFM3 147.1