Kapittel 71—Den annen oppstandelse

Så forlot Jesus og et stort følge av hellige engler og alle de frelste byen. Englene omga sin Herre og ledsaget ham, og alle de frelste hellige fulgte med. Så, med en mektig, fryktinngytende holdning, vekket Jesus opp de ugudelige døde. De stod opp av gravene med de samme svake, sykelige kropper som de for ned i gravene med. For et skue! For en scene! Ved den første oppstandelse kom alle opp i udødelig sunnhet, men ved den annen var forbannelsens merker synlig på alle. Jordens konger og stormenn, de foraktede og lave, de lærde og ulærde, stod sammen opp. Alle så Menneskesønnen. Og de samme menneskene som hadde foraktet og spottet ham, som satte tornekronen på hans hellige panne og pisket ham, så ham i all hans kongelige majestet. De som hadde spyttet på ham i prøvelsens time, snudde seg nå bort fra hans gjennomtrengende blikk, og fra hans ansikts herlighet. De som slo naglene gjennom hendene og føttene hans, så nå merkene etter korsfestelsen. De som stakk spydet inn i siden hans, så merkene etter sin grusomme handling på kroppen hans. Og de vet at han er den samme som de korsfestet og spottet i dødsangstens time. Så stiger det opp en lang, gjen- nomtrengende dødsjammer, mens de flyr for å skjule seg for kongers konge og herrers herre.HH 270.1

Alle forsøker å skjule seg under berghamrene for å beskytte seg mot den fryktelige herligheten fra ham som de en gang foraktet. Overveldet og lamslått av hans kongelige holdning og sterke herlighet, hevet de stemmen som én mann og utbrøt med uhyggelig klarhet: “Velsignet være han som kommer i Herrens navn!”HH 270.2

Så går Jesus og de hellige englene, med alle de hellige etter seg, inn i byen. Luften fylles av de fordømte ugudeliges bitre klager og jammer. Deretter så jeg at Satan igjen fortsatte med sine listige planer. Han gikk omkring blant sine undersåtter og oppmuntret og styrket dem og sa at han og hans engler var mektige. Han viste til de utallige millioner som var stått opp. Der var mektige krigere og konger som var dyktige i kamp, og som hadde erobret kongeriker. Og der var mektige kjemper og tapre menn, som aldri hadde tapt et slag. Der var den stolte, ærgjerrige Napoleon, hvis hærtog hadde fått kongeriker til å skjelve. Der stod høyreiste menn med en verdig holdning, som hadde falt i krig mens de tørstet etter å erobre. Mens de kommer opp av graven, fortsetter de å tenke på samme måte som før døden. De har de samme ønsker om å erobre som behersket dem da de falt. Satan rådslår med sine engler og deretter med disse konger og erobrere og mektige menn. Så ser han ut over den umåtelig store armeen, og forteller dem at gruppen i byen er liten og svak, og at de kan gå opp og ta den. De kan kaste ut innbyggerne og selv ta dets rikdommer og herlighet i besittelse.HH 271.1

Satan lykkes i å forføre dem, og alle begynner med en gang å forberede seg til krig. Det er mange dyktige menn i denne umåtelig store hæren, og de konstruerer alle former for krigsvåpen. Så skrider hæren framover med Satan i spissen. Konger og krigere følger like etter ham, og mengden følger etter i kompanier. Hvert kompani har sin leder, og de marsjerer i orden over jordens brutte overflate til den hellige by. Jesus lukker byens porter. Denne enorme hæren omringer den og stiller seg opp i angrepsformasjon. Den gjør seg rede til en hard kamp. Jesus og hele englehæren og alle de hellige, med sine glitrende kroner på hodene, stiger opp til toppen av byens murer. Med en majestetisk holdning sier Jesus: “Se, dere syndere, de rettferdiges belønning! Og se, mine frelste, de ugudeliges belønning!” Den store hæren ser den herlige gruppen på byens murer. De betrakter glansen av deres glitrende kroner og ser ansiktene lyse av en herlighet som gjenspeiler Jesu bilde. Når de i tillegg ser den uovertrufne herlighet og majestet fra kongers konge og herrers herre, mister de motet. En anelse om den skatt og herlighet som de har tapt, demrer for dem, og de forstår at syndens lønn er døden. De ser den hellige, lykkelige gruppen som de har foraktet, ikledd herlighet, ære, udødelighet og evig liv, mens de selv er utenfor byen sammen med hver foraktet og avskyelig ting.HH 271.2