Kapittel 9—De tusen år og dommen

På generalkonferansen for dem som tror på sannheten for vår tid, holdt i Sutton, Vermont, i september 1850, ble jeg vist at de syv siste plager vil falle etter at Jesus har forlatt helligdommen. Engelen sa: “Det er Guds og Lammets vrede som fører til tilintetgjørelsen og de ugudeliges død.” Ved lyden av Guds røst vil de hellige bli sterke og fryktinngytende, som en hær under sine banner, men de vil ikke utføre den dommen som er nedtegnet da. Iverksettelsen av dommen vil først skje ved slutten av de tusen år.HH 42.1

Etter at de hellige er forvandlet til udødelighet og er blitt tatt opp sammen med Jesus og har mottatt harpene, kappene, kronene og gått inn i byen, setter Jesus og de hellige seg ned for å avsi dommen. Bøkene blir åpnet: livets bok og dødens bok. Livets bok inneholder de helliges gode gjerninger, og dødens bok inneholder de ugudeliges onde gjerninger. Disse bøkene blir sammenlignet med lovboken Bibelen, og i overensstemmelse med den vil menneskene bli dømt. Sammen med Jesus vil de hellige avsi dommen over de ugudelige døde. “Se,” sa engelen: “De hellige er sammen med Jesus som dommere og måler ut straffen til de ugudelige, etter de gjerninger som er gjort i kjødet. Den straffen som de vil få når dommen fullbyrdes, er skrevet ved siden av navnene deres.” Dette så jeg var de helliges oppgave sammen med Jesus i de tusen år i Den hellige by, før den senkes ned til jorden. Ved avslutningen av de tusen år vil Jesus, sammen med englene og alle de hellige, forlate Den hellige by. Mens han stiger ned mot jorden, vil de ugudelige døde bli vekket opp. De menn som “gjennomboret ham,” vil bli vekket opp, og de vil se ham i langt borte i hans herlighet sammen med englene og de hellige. De vil jamre seg på grunn av ham. De vil se merkene i hendene og føttene hans, og også såret fra spydet de stakk inn i siden på ham. Da vil merkene etter naglene og spydet være hans herlighet. Det er ved slutten av de tusen år at Jesus står på Oljeberget og at fjellet deler seg og blir til en mektig slette. Da flykter de ugudelige som nettopp er blitt vekket opp. Så kommer Den hellige by ned og blir stående på sletten. Da er det at Satan gjennomsyrer de ugudelige med sin ånd. Han smigrer dem med at hæren i byen er liten, at hans egen hær er stor, og at de kan overvinne de hellige og innta byen.HH 42.2

Mens Satan samlet sin hær, var de hellige i byen og beundret skjønnheten og herligheten i Guds paradis. Jesus gikk foran og førte dem rundt. Den elskelige Jesus forsvant plutselig av syne, men snart hørte vi hans kjærlige stemme som sa: “Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er forberedt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt” (Matt 25,34). Vi samlet oss omkring Jesus, og idet han lukket byens porter, ble det uttalt en forbannelse over de ugudelige. Portene var lukket. Da brukte de hellige vingene sine og fløy til toppen av byens murer. Jesus var også med dem, hans krone så strålende og vidunderlig ut. Det var en krone innenfor en annen krone, syv i tallet. De helliges kroner var av det reneste gull og dekket med stjerner. Ansiktene deres skinte av herlighet, for de var Jesu uttrykte bilde. Det synet jeg så da alle reiste seg og drog til toppen av byen, gjorde et sterkt inntrykk på meg.HH 43.1

Da så de ugudelige hva de hadde tapt, og Gud åndet ild på dem som utslettet dem. Dette var fullbyrdelsen av dommen. Da fikk de ugudelige den straffen som de hellige, sammen med Jesus, hadde fastsatt for dem i de tusen år. Den samme ilden som utslettet de onde, renset hele jorden. Fjellene, som var brutt i stykker, smeltet i den brennende varmen. Atmosfæren brant også opp, og alt ble tilintetgjort. Da åpenbarte vår arv seg, og den var herlig og vakker. Vi arvet den nye jord, og alle ropte med høy røst: “Pris Gud! Halleluja!”HH 43.2