Misforstått helliggjørelse

Den form for helliggjørelse som nå vinner frem i religiøse kretser, fører til selvforherligelse og til ringeakt for Guds lov, noe som er helt fremmed for bibelsk kristendom. Dens talsmenn hevder at helliggjørelsen skjer i et øyeblikk, og at de ved tro alene oppnår fullkommen hellighet. Bare tro, sier de, så er alt vel. Noen ytterligere tiltak fra den troende later ikke til å være nødvendig. Samtidig avviser de Guds lovs autoritet og påstår at de ikke er forpliktet til å holde den. Er det mulig for et menneske å være hellig og i samsvar med Guds vilje og vesen uten å etterleve de prinsipper som er uttrykk for hans natur og vilje?AoO7 395.2

Ønsket om en lett kristendom som hverken krever anstrengelse, selv-fornektelse eller forsakelse av verdslighet, har gjort læren om tro alene populær. Men hva sier Guds ord? Apostelen Jakob skriver: «Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? ... Vet du ikke, du uforstandige menneske, at tro er til ingen nytte uten gjerningene? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble erklært rettferdig? Han brakte jo sønnen Isak som offer på alteret. Der ser du: Troen virket sam-men med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. ...Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro.» ^{19 Jak 2,14-24}AoO7 395.3

Guds ord taler imot denne besnæ-rende lære om tro uten gjerninger. Å gjøre krav på Guds velvilje uten å oppfylle betingelsene for å få del i hans nåde, er ikke tro, men formastelse, for sann tro bygger på Bi-belens løfter og forutsetninger.AoO7 395.4

Ingen må bedra seg selv ved å tro at de kan bli’hellige når de forsettlig overtrer et av Guds bud. Bevisst synd forstummer Åndens tale og skiller sjelen fra Gud. «Synd er lovbrudd,» og «den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham».^{201 Joh 3,4.6}AoO7 395.5

Enda Johannes i sine brev utførlig beskriver kjærligheten, nøler han ikke med å avsløre den sanne karakter hos dem som gir seg ut for å være helliggjort, mens de stadig overtrer Guds lov. «Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt.» ^{211 Joh 2,4.5} Her er prøven på enhver bekjennelse.AoO7 395.6

Vi kan ikke regne en person som helliggjort uten på grunnlag av Guds norm for hellighet i himmelen og på jorden. Hvis mennesker ikke tar moralloven alvorlig, hvis de reduserer og forringer Guds bud, og hvis de bryter bare et av de minste av disse budene og lærer andre å gjøre det samme, har de ingen aktelse i himmelen, og vi kan vite at deres påstand er grunnløs.AoO7 396.1

Å påberope seg syndfrihet er i seg selv et bevis på at den som kommer med en slik påstand, langtfra er hellig. En slik person har ikke noen virkelig forståelse av Guds fullkomne renhet og hellighet, og hva som må skje for at et menneske skal være i harmoni med hans karakter. Det er fordi han ikke har noen klar oppfatning av Jesu renhet og godhet og av syndens heslighet og gru, at han anser seg selv som hellig. Jo større avstanden er mellom ham og Kristus, og jo mer mangelfulle begreper han har om Guds natur og hans krav, desto mer rettfer-dig tar han seg ut i egne øyne.AoO7 396.2