Efraim og Manasse

Det var også andre som gjorde krav på et bestemt område av landet, men som la for dagen en helt annen holdning enn Kaleb. Det var Josefs etter-kommere, Efraim-stammen og halve Manasse-stammen, De krevde en dobbelt arvelodd fordi de var så tall-rike. De hadde fått tildelt den rikeste delen av landet som innbefattet den fruktbare Saron-sletten. Men mange av de viktigste byene i dalen var frem-deles under kanaaneernes herredøm-me. Derfor kviet de seg for de an-strengelser og farer som erobringen av disse områdene ville medføre, I stedet ønsket de et ekstra stykke av det område som alt var erobret.AO2 104.5

Efraim-stammen var en av de største i Israel. Josva hørte til denne stam-men, og derfor mente de at de hadde krav på å bli tatt spesielt hensyn til, «Hvorfor har du bare gitt oss én del av landet til odel og eie? Vi cr jo et stort folk,» sa de. Men det var ikke mulig å få Josva til å boye av fra å vise streng rettferdighet. Han svarte bare: «Er dere så stort et folk, kan dere gå opp i skogtraktene og rydde jord der, i perisittenes og refaittenes land, siden Efraims fjell-land er for trangt for dere.» Svaret de gav, avslørte den virkelige årsaken til at de klaget. De hadde hverken tro eller mot til å drive kanaaneerne ut. «Fjellbygden strekker ikke til for oss, og alle kanaaneerne nede i dalbygdene har jernvogner.»AO2 105.1

Gud hadde lovt å hjelpe sitt folk, og hvis efraimittene hadde hatt Kalebs mot og tro, ville ingen fiende ha kunnet stå seg mot dem. Josva avviste deres tydelige forsøk på å unngå vanskeligheter og farer: «Du har mye folk og stor makt.... Kanaaneerne skal du drive ut, selv om de har jernvogner og er aldri så sterke.» Han brukte deres egne argumenter mot dem. All den stund de hevdet at de var et stort folk, kunne de også klare seg selv på samme måte som sine frender. Når Gud var med dem, behøvde de ikke frykte de jernbeslåtte vognene.AO2 106.1