FELLES BYRDER

En far kan ikke fraskrive seg sitt ansvar . — Farens for-pliktelser overfor barna kan ikke legges på moren. Dersom hun oppfyller sine egne plikter, har hun mer enn nok å gjøre. Bare ved å samarbeide kan foreldrene utføre de oppgaver Gud har lagt på dem. ^{1Fundamentals of Christian Education, side 69.}KH 163.1

Faren burde aldri forsøke å finne unnskyldninger for ikke å bære sin del av ansvaret med å oppdra barna. Han må opp-fylle sine forpliktelser. Det stilles krav både til fedre og mødre. De må vise kjærlighet og respekt for hverandre, der-som de ønsker å se disse egenskaper igjen hos barna. ^{2Signs of the Times, 22. juli 1889.}KH 163.2

Med vennlige ord og et glad ansikt burde mannen støtte og oppmuntre sin hustru i arbeidet med å ta seg av barna. ^{3Signs of the Times, 13. sept. 1877.}KH 163.3

Forsøk å hjelpe din hustru i de vanskeligheter hun har å stri med. Vær forsiktig med dine ord. Prøv å få frem de beste trekk, som høflighet og mildhet. Du vil bli rikt belønnet. ^{4Testimonies for the Church, II, side 84.}KH 163.4

Velvillig støtte vil lette morens byrder . — Uansett hvilket ansvar faren har og hvor store vanskelighetene er, bør han møte familien like smilende og hyggelig som han omgås fremmede. Hustruen bør føle at hun kan stole på mannens hengivenhet, at han vil styrke og hjelpe henne i alle vanskeligheter, og at han vil støtte henne med sin innflytelse. Da vil byrdene føles mye lettere. Er ikke barna like mye hans som hennes? ^{5Christian Temperance and Bible Hygiene, side 70.}KH 163.5

Mange mødre tar på seg frivillige byrder som de mener er av større betydning enn å hjelpe sin mann til å bære sin del av ansvaret. Det samme gjelder ektemenn. Gjensidig støtte er en viktig faktor. Ofte har faren en tendens til å komme og gå som om han var en fremmed, mens han burde se det som sin fremste oppgave å ta seg av hjemmet. ^{6Manuskript 80, 1898.}KH 163.6

Hjemmets plikter er hellige og betydningsfulle, men de blir ofte utført på en kjedelig og uinspirert måte. Talløse små bekymringer og forviklinger kan bli plagsomme uten den avkobling og forandring som mannen ofte har . .. anledning til å gi henne hvis han vil — eller snarere hvis han mener det er nødvendig og ønskelig. Morens tilværelse i stadig selvoppofrelse kan synes triviell og blir ofte enda hardere fordi man-nen ikke verdsetter hennes strev og gir henne sin støtte. ^{7Signs of the Times, 6. des. 1877.}KH 163.7

Hensyn til en svak hustru . — Ektemannen burde vise stor interesse for familien. Særlig burde han ta hensyn til de lett omskiftelige følelsene hos en svak kone. Han kan lukke døren mot mye sykdom. Vennlige, oppkvikkende og oppmuntrende ord har ofte langt større virkning enn medisiner. De vil gi nytt mot til de motløse og fortvilte. Den lykke og de solstråler som oppmuntrende ord og vennlige handlinger sprer i hjemmet, vil gi tifold igjen.KH 164.1

Mannen burde aldri glemme at det største ansvaret for oppdragelsen av barna hviler på moren, at hun har en veldig oppgave i å forme deres sinn. Dette burde vekke hans innerste og ømmeste følelser, og med den største omtanke burde han prøve å lette byrdene for henne. Han burde oppmuntre henne til å stole på hans hengivenhet, og vende hennes opp-merksomhet mot himmelen hvor de trette skal få styrke, fred og hvile. Han burde ikke komme hjem med rynket panne; hans nærvær skulle sende milde solstråler inn i hjemmet. Han burde forsøke å vende hustruens blikk oppover og styrke henne i troen på en kjærlig Gud. I fellesskap kan de gjøre krav på Guds løfter og be ham være deres hjelp og styrke. ^{8Testimonies for the Church, I, side 306, 307.}KH 164.2

«Dra langsomt etter.» — Mange ektemenn og fedre kan lære en nyttig lekse av den trofaste patriarken Jakobs om-sorgsfulle holdning. Da det var tale om å foreta en hurtig og vanskelig reise, sa han:KH 164.3

«Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos meg; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet. Vil ikke min herre dra foran sin tjener, så vil jeg dra langsomt etter, som det kan passe for buskapen som drives foran meg, og for barna.»KH 164.4

På livets møysommelige vei bør mannen «dra langsomt», alt etter som hans ledsager på ferden kan klare det. Midt i verdens intense jag etter rikdom og makt bør han innstille seg på å gå langsomt og å trøste og støtte henne som er kalt til å gå ved hans side....KH 164.5

Mannen bør støtte og hjelpe sin hustru ved å vise en utrettelig medfølelse og hengivenhet. Dersom han ønsker å beholde henne frisk og glad, slik at hun kan spre solskinn i hjemmet, må han hjelpe til med å bære hennes byrder. Hans milde og kjærlige oppmerksomhet vil alltid være en verdifull oppmuntring for henne, og den lykke han gir heime, vil også fylle hans eget hjerte med glede og fred. ...KH 165.1

Dersom moren ikke får den hjelp og beskyttelse hun burde få, og dersom hun trekker for store veksler på sitt overskudd gjennom altfor hardt arbeid eller på grunn av engstelse og mismot, vil barna bli berøvet den livskraft og den sinnets bevegelighet og tillitsfulle fred som de skulle arve fra henne. Ville det ikke være langt bedre å gjøre morens tilværelse lys og full av glede, fylle hennes savn og beskytte henne mot slit og trykkende omsorg? Da vil barna arve en god helse, og seire i livets vanskeligheter på grunn av den kraft de har fått. ^{9Ministry of Healing, side 374.}KH 165.2

KAMERAT MED BARNAKH 166.1

Vær sammen med barna . — Gjemiomsnittsfaren sløser bort mange verdifulle anledninger til å vinne barnas tillit og binde dem til seg med varige bånd. Når han kommer hjem fra arbeidet, burde han se det som en kjærkommen avveksling å være sammen med barna noen timer. ^{1Signs of the Times, 6. des. 1S77.}KH 166.2

En far bør ikke forsøke å holde på en kunstig verdighet. Han bør ikke bruke fritiden bare på seg selv, men være mer sammen med barna. Han bør vise forståelse for deres vanskeligheter, binde dem til seg med kjærlighetens sterke bånd og øve en slik innflytelse over de mottagelige barnesinnene at de vil sette pris på hans råd. ^{2Signs of the Times, 6. des. 1877.}KH 166.3

Varen bør særlig ta seg av guttene . — Den som er blitt far til en eller flere sønner, bør søke å komme i så nær kontakt med dem at de kan nyte fordeler av hans lange erfaring. Han bør samtale med dem på en enkel, tillitsfull måte, slik at han etter hvert knytter dem nærmere og nærmere til seg. Han bør la dem forstå at han vil deres beste, og alltid har deres trivsel for øye. ^{3Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 128.}KH 166.4

Den som har mange gutter i familien, må være klar over at han ikke har noen unnskyldning for å forsømme dem som er overlatt til hans omsorg, uansett hva han ellers har å gjøre. Han har vært med på å sette disse barna inn i verden, og er ansvarlig overfor Gud for å gjøre alt det som står i hans makt for å holde dem borte fra ødeleggende forbindelser, fra dårlig kameratskap. Han bør ikke overlate små, livlige gutter utelukkende til moren. Det er for stort ansvar for henne å bære. Han må legge forholdene best mulig til rette for både moren og barna. Det kan ofte være svært vanskelig for moren å utøve selvkontroll og behandle barna på en klok og forstandig måte. Dersom dette er tilfelle, bør faren ta en større del av ansvaret. Han bør gjøre bevisste anstrengelser for å frelse sine barn. ^{4 Manuskript 79, 1901.}KH 166.5

Oppdra barna til nyttige samfunnsborgere . — Som overhode for familien bor faren ha en klar forståelse av hvordan han skal lære barna å bli nyttige mennesker. Dette er hans spesielle oppgave fremfor alt annet. .KH 167.1

De aller første årene i barnas liv er det særlig moren som former deres holdninger. Men hun bør føle at mannen samarbeider med henne i dette. Dersom han er så opptatt med forskjellige oppgaver utenfor hjemmet at han ikke har tid til å ta seg av familien, bør han heller se seg om etter et annet arbeid som er mindre tidkrevende. Når han forsømmer barna, er han ikke tro i det kall Gud har gitt ham.KH 167.2

Faren kan øve en innflytelse over barnesinnet som er sterkere enn verdens tillokkelser. Han bør forsøke å sette seg inn i barnas holdning og karaktertrekk, slik at han bedre kan forstå deres behov og de farer de står overfor, og være i stand til å undertrykke det som er feilaktig og oppmuntre det som er riktig. ^{5Review and Herald, 30. aug. 1881.}KH 167.3

Uansett hva han ellers er opptatt med, er det ikke av så stor betydning at han er unnskyldt for ikke å oppdra og undervise sine bam etter Guds vilje. ^{6Signs of the Times, 10. sept. 1894.}KH 167.4

Bli kjent med barnas holdninger. — Faren burde aldri bli så opptatt med arbeidet sitt, eller med lesning, at han ikke har tid til å sette seg inn i barnas naturlige legning og spesielle behov. Han burde forsøke å legge forholdene til rette for at barna kan være opptatt med forskjellige slags nyttig arbeid, alt etter evner og anlegg. ^{7Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 127, 128.}KH 167.5

Jeg vil oppfordre alle fedre til å benytte så mye tid som mulig sammen med barna. Forsøk å bli kjent med deres forskjellige holdninger, slik at dere kan oppdra dem i samsvar med Guds ord.KH 167.6

La aldri et mistrøstig ord slippe over leppene dine. La det ikke bli mørkt i hjemmet. Vær vennlig og full av hengivenhet i forholdet til barna, men ikke dumsnill og ettergivende. La dem bære sine små skuffelser, slik det er alle menneskers lodd å gjøre. De bør ikke oppmuntres til å klage for enhver ting. Lær dem å bære over med hverandre og til å ha gjensidig tillit og respekt. ^{8Manuskript 60, 1903.}KH 167.7

Fellesskap i lek og arbeid. — I sin holdning burde faren forene hengivenhet med myndighet — vennlighet og medfølelse med fasthet og ro. Tilbring en del av fritiden sammen med barna og bli kjent med dem. Delta i deres lek og vinn deres tillit. Dyrk vennskapet med dem, særlig med dine sønner. Dette vil gi deg rike anledninger til å påvirke dem i riktig retning. ^{9Ministry of Healing, side 391, 392.}KH 168.1

Lærdommer fra naturen. — Mannen bør forsøke å lette hustruens byrder. Han bør vende barnas oppmerksomhet mot de høye trærne og de vakre blomstene, og lære dem å se Guds kjærlighet i blomstrenes fargeprakt og i det mektige løvverket. Han bør fortelle dem at den Gud som skapte alt dette, elsker alt som er rent og vakkert. Kristus pekte på liljene på marken og fuglene i luften for å vise disiplene hvordan Gud sørger for det han har skapt. Han brukte dette som et bevis på at han også har omsorg for mennesket, og at han tenker mer på oss enn på fugler og blomster.KH 168.2

Vi bør fortelle barna at uansett hvor mye tid og penger vi bruker på oss selv, kan vårt utseende på ingen måte måle seg med de minste blomstene på marken. På denne måten kan deres tanker bh ledet fra det overfladiske og kunstige til det naturlige og ekte. De vil forstå at det er Gud som har gitt oss alt det vakre vi ser rundt oss, for at vi skal glede oss over det, og han ønsker at vi skal gi de innerste og helligste følelser til ham. ^{10Christian Temperance and Bible Hygiene, side 70.}KH 168.3

Faren kan ta barna med ut i hagen og vise dem hvordan knoppene springer ut, og la dem se de utallige fargetonene i blomsterprakten. Ved å åpne naturens store lærebok, der Guds kjærlighet står skrevet i hvert eneste tre, hver blomst, hvert blad og gresstrå, kan barna få verdifull kunnskap om Skaperen.KH 168.4

På denne måten kan faren prege inn i barnesinnet forviss-ningen om at når Gud bryr seg så mye om trær og blomster, er han langt mer interessert i mennesker som han har dannet etter sitt eget bilde. Allerede mens de er ganske små, kan han la dem forstå at Gud foretrekker det enkle og naturlige, at han setter karakterens skjønnhet langt høyere enn all verdens kunstig pryd, og at han lengter etter å se vennlighet og hengivenhet i barnas oppførsel. Det vil få de små hjertene til å banke av glede og tilfredshet. ^{11Signs of the Times, 6. des. 1877.}KH 168.5