Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: “Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.” SH 33.1
Vismennene fra Østen var filosofer. De hørte til en stor og innflytelsesrik gruppe menn av edel byrd som satt inne med en stor del av sitt lands rikdom og kunnskap. Blant dem var det mange som benyttet seg av folks godtroenhet. Andre var rettskafne mennesker som hadde gransket forsynets fingerpek i naturen, og som var høyaktet for sin redelighet og visdom. Det var disse karakteregenskapene som preget vismennene som kom til Jesus. SH 33.2
Lyset fra Gud skinner alltid midt i hedenskapets mørke. Da disse stjernetyderne studerte himmelhvelvingen, og prøvde å fatte det mysterium som lå skjult i stjernenes lysende baner, så de også Skaperens herlighet. I sin søking etter klarere kunnskap begynte de å granske de hebraiske skrifter. I deres eget land fantes det profetiske skrifter som forutsa at en guddommelig lærer skulle komme. SH 33.3
Bileam hørte til spåmennene, selv om han en gang hadde vært en Guds profet. Ved Den Hellige Ånd hadde han forutsagt fremgang og lykke for Israel, og at Messias skulle komme. Ved overlevering var hans profetier blitt nedarvet fra slekt til slekt. Men i Det gamle testamente var Kristi komme tydeligere åpenbart. Til sin glede fant vismennene at hans komme var nær, og at hele verden skulle bli fylt med kunnskap om Herrens herlighet. SH 33.4