Vismennene hadde sett et uforklarlig lys på himmelen den natten da Guds herlighet lyste over høydedragene ved Betlehem. Da lyset svant, kom en strålende stjerne til syne, og den ble værende på himmelhvelvingen. Det var ikke en fiksstjerne og heller ikke en planet. Fenomenet vakte den største interesse. Denne stjernen var en skare lysende engler i det fjerne, men det hadde vismennene ingen anelse om. Likevel hadde de et sterkt inntrykk av at stjernen var av spesiell betydning for dem. De rådførte seg med prester og filosofer, og de gransket de gamle skriftrullene. SH 34.1
I Bileams profeti var det uttalt: “En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel.”1 Kunne denne merkelige stjernen være sendt som budbærer om ham som var lovt? Vismennene hadde med glede tatt imot sannhetens lys fra himmelen, og nå strålte det for dem med enda sterkere glans. Gjennom drømmer ble de bedt om å dra av sted og søke etter den nyfødte fyrsten. SH 34.2
Likesom Abraham i tro fulgte Guds kall “uten å vite hvor han kom hen”,2 og likesom Israel fulgte skystøtten til det landet de hadde fått løfte om, drog disse hedningene ut for å finne Messias som var lovt. Landene i øst var rike på kostbare ting, og vismennene drog derfor ikke tomhendt. Det var skikk og bruk å ha med gaver som tegn på hyllest til fyrster eller andre rangspersoner. De rikeste gaver som kunne skaffes i landet, ble derfor båret frem som et offer til ham som skulle være en velsignelse for alle jordens slekter. SH 34.3
De var nødt til å reise om natten så de hele tiden kunne se stjernen. Underveis samtalte de om overleverte utsagn og forutsigelser om ham de søkte etter. Hver gang de stanset for å hvile, studerte de profetiene, og de fikk en stadig sterkere overbevisning om at de var under guddommelig ledelse. Samtidig som de hadde stjernen foran seg som et ytre tegn, hadde de i sitt indre Den Hellige Ånds vitnesbyrd som gjorde inntrykk på deres sinn og inspirerte dem med håp. Selv om reisen var lang, var den fylt av glede. SH 34.4
Endelig har de nådd frem til Israels land. Nå er de på vei ned Oljeberget med Jerusalem like foran seg. Stjernen som har ledet dem på hele den besværlige reisen, stanser over templet. Men litt etter litt blir den borte for deres blikk. Ivrig skynder de seg videre i tillitsfull forventning om at Messias' fødsel vil være den gledelige begivenheten alle snakker om. Men deres forespørsler er forgjeves. Når de kommer inn i den hellige byen, drar de direkte til templet. Til sin forbauselse finner de ingen som synes å vite noe om kongen som nylig er født. Det fremkaller ingen glede, snarere overraskelse og frykt som endog er blandet med forakt. SH 34.5