Det er ikke mulig for det hjerte Kristus bor i, å være uten kjærlighet. Vi elsker Gud fordi han først elsket oss. Men da må vi elske alle dem som Kristus døde for. Vi kan ikke komme i berøring med det guddommelige uten å komme i berøring med det menneskelige. For i ham som sitter på universets trone, er guddommelighet og menneskelighet forent til ett. log med at vi er knyttet til Kristus, er vi også knyttet til våre medmennesker. Og båndet som knytter oss sammen, er kjærlighetens bånd. Da vil den medynk og medlidenhet som er i Kristus, også bli åpenbar i vårt liv. Vi vil ikke vente til de trengende og ulykkelige blir ført til oss. Det blir ikke nødvendig å bønnfalle oss om å føle med andre i deres lidelser. Nei, det vil bli like naturlig for oss å ta oss av de nødlidende som det var for Kristus å gå omkring og gjøre godt. OSLv 280.3
Overalt hvor det er en impuls av kjærlighet og sympati, overalt hvor hjertet lar sine lengsler vende seg utad for å velsigne og oppbygge andre, blir Den Hellige Ånds virksomhet åpenbart. I hedenskapets dypeste mørke finnes det mennesker som ikke har fått noen kunnskap om Guds skrevne lov. Aldri har de hørt så mye som navnet Kristus. Men likevel har de vært vennlige mot hans tjenere. Ja, de har vernet dem med fare for sitt eget liv. Deres handlinger viser virkningen av en guddommelig kraft. Den Hellige Ånd har plantet Kristi nåde i hjertet på den usiviliserte, vakt til live hans sympatier på tvers av hans egentlige natur, på tvers av hans egentlige opplæring. Hva er det som skinner inn i hans sjel? Jo, det er “det sanne lys, som lyser for hvert menneske”.13Joh 1,9 Og om dette lyset blir påaktet, vil det lede hans føtter inn på veien til Guds rike. OSLv 281.1
Himmelens ære består i å løfte opp de falne og trøste de fortvilte. Og overalt hvor Kristus blir boende i menneskehjerter, vil han bli åpenbart på samme måten. Der Kristi religion er virksom, der vil den uvegerlig bringe velsignelse. Overalt hvor den overhodet fungerer, blir det lys. OSLv 281.2