Den formaningen Peter gir, er av største betydning for alle som streber etter udødelighet. Han skriver til dem som har den samme dyrebare tro: VFM1 228.1
“Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel- til dem som har fått samme dyre tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet: Nåde og fred bli eder mangfoldig til del, idet I kjenner Gud og Jesus, vår Herre! Etter som hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, for at I ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten, så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus; for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder. Derfor, brødre, legg enn mer vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.” 2 Pet. l, l-11 . VFM1 228.2
Vi er i en verden med lys og kunnskap i overflod. Men mange som bekjenner seg til å ha den samme dyrebare tro, er med vilje uvitende. Lyset finnes overalt omkring dem, men de tar det ikke til seg. Foreldre innser ikke hvor nødvendig det er at de selv lærer å skaffe seg kunnskap og å gjøre praktisk bruk av den i ekteskapslivet. Dersom de fulgte apostelens formaning og holdt seg til den planen å føye dyd til dyd, ville de ikke være ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. Men mange forstår ikke helliggjørelsens verk. De synes å mene at de har oppnådd den når de bare har lært den første lekse i å legge sammen. Helliggjørelsen er et fremadskridende verk. Vi oppnår den ikke på en time eller en dag for så å kunne holde den ved like uten noen særlig anstrengelse fra vår side. VFM1 228.3
Mange foreldre oppnår ikke den kunnskapen de burde oppnå i ekteskapslivet. De er ikke på vakt for å hindre at Satan benytter seg av dem og behersker deres sinn og deres liv. De innser ikke at Gud krever av dem at de skal beherske sitt ekteskapelige liv og unngå alle overdrivelser. Bare svært få føler det som en religiøs plikt å styre sine lidenskaper. I ekteskapet har de knyttet seg sammen med den de har valgt, og mener derfor at ekteskapet helliger ettergivenhet overfor de lavere lidenskaper. Selv menn og kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, gir sine vellystige lidenskaper frie tøyler og tenker ikke på at Gud holder dem ansvarlige for bruken av vital kraft, som svekker deres grep på livet og avkrefter hele organismen. VFM1 229.1
Under dekke av ekteskapspakten skjuler det seg synder av den mørkeste farge. Menn og kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, nedverdiger sine egne legemer ved å gi etter for fordervede lidenskaper og stiller seg på den måten lavere enn dyr. De misbruker de krefter Gud har gitt dem til å bli bevart i hellighet og ære. Helse og liv blir ofret på de lave lidenskapers alter. De høyere, edlere krefter blir underlagt de dyriske tilbøyeligheter. De som slik synder, kjenner ikke følgen av sin handlemåte. Kunne de se den summen av lidelse de påfører seg ved sin egen syndige ettergivenhet, ville de bli redde, og i det minste noen ville avstå fra den syndige handlemåten som bringer dem en slik fryktelig lønn. En stor klasse mennesker pådrar seg en så elendig tilværelse at døden ville være mer å foretrekke enn livet for dem, og mange dør før tiden fordi de ofrer sitt liv ved en overdreven og skjendig hengivelse til dyriske lidenskaper. Men fordi de er gift, mener de at de ikke gjør noen synd. VFM1 229.2