Kjære brødre og søstre!
I et syn har Herren vist meg visse ting angående menigheten i dens nåværende lunkne tilstand. Det er dette jeg vil omtale for dere. Menigheten ble fremstilt for meg i et syn. Engelen sa til menigheten: “Jesus taler til deg: “Vær nidkjær og omvend deg!” Jeg så at vi skulle ta fatt på denne oppgaven med alvor. Det er noe en bør omvende seg fra. Et verdslig sinn, egoisme og begjær har fortært åndeligheten og livet hos Guds folk. VFM1 35.1
Faren for Guds folk har i noen år vært den kjærlighet de har til verden. Det har ført til synder som egoisme og begjær. Jo mer mennesket får av denne verden, desto mer setter det sin hu til den. Og det higer fremdeles etter mer. Engelen sa: “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåleøye enn for en rik å gå inn i Guds rike.“Luk. 18, 25. Men mange som bekjenner seg til å tro at vi har det” siste advarselsbudskap til verden, gjør fremdeles sitt aller beste for å komme i en stilling der det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåleøye enn det er for dem å gå inn i riket. VFM1 35.2
Når de blir brukt på rette måte, er disse jordiske skattene en velsignelse. De som har dem, bør forstå at de har fått dem tillåns av Gud. De bør med glede bruke sine midler til å fremme hans sak. De skal ikke miste sin lønn her nede. Guds engler vil se på dem med vennlighet, og disse mennesker vil også samle en skatt i himmelen. VFM1 35.3
Jeg så at Satan gir akt på den særegne, egoistiske, begjærlige tilbøyelighet hos noen som bekjenner seg til sannheten. Han frister dem ved å la lykken følge dem på deres vei, og han tilbyr dem jordisk rikdom. Han vet at dersom de ikke overvinner sin naturlige tilbøyelighet, kommer de til å snuble og falle fordi de elsker mammon og dyrker sin avgud. Ofte oppnår han det han søker. Den sterke kjærligheten til verden overvinner eller oppsluker kjærligheten til sannheten. De blir tilbudt verdensriker, og de griper med begjær sine skatter og mener at de har en herlig fremgang. Satan triumferer fordi planen hans lykkes. De har latt kjærlighet til verden komme inn i stedet for kjærlighet til Gud. VFM1 35.4