Jeg så at de som slik har hell med seg, kan forstyrre Satans hensikt. Men da må de overvinne sitt egoistiske begjær og legge alt de har, på Guds alter. Og når de ser hvor det er behov for midler til å fremme sannhetens sak og for å hjelpe enken, den farløse og de nedbøyde, bør de gi med glede og slik samle seg en skatt i himmelen. VFM1 36.1
Gi akt på rådet fra det sanndru vitnet! Kjøp gull lutret i ilden for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg med dem, og øyensalve for at du kan se. Gjør en anstrengelse! Disse dyrebare skattene faller ikke ned over oss uten noe besvær fra vår side. Vi må kjøpe — være nidkjære og omvende oss fra vår lunkne tilstand. Vi må våkne opp så vi kan se våre feil, oppspore våre synder og med nidkjærhet vende oss fra dem. VFM1 36.2
Jeg så at de brødre som har eiendommer, har en oppgave med å rive seg løs fra disse jordiske skattene. De må overvinne sin kjærlighet til verden. Mange av dem elsker denne verden, elsker dens skatter, men de er ikke villige til å innse det. De må være nidkjære og omvende seg fra sitt selviske begjær. Da vil kjærlighet til sannheten oppsluke alt annet. Jeg så at mange av dem som eier rikdom, vil unnlate å kjøpe gullet, de hvite klærne og øyensalven. Styrken og alvoret i deres nidkjærhet står ikke i forhold til det mål de søker å nå. VFM1 36.3
Jeg så disse menn der de anstrengte seg for å oppnå jordiske eiendeler. Hvilken iver, hvilket alvor, hvilken energi de la for dagen for å oppnå en jordisk skatt som snart skal forgå! For noen vel overveide beregninger de gjør! De legger planer og sliter tidlig og sent og gir avkall på makelighet og bekvemmelighet bare av hensyn til en jordisk skatt. Hadde de hatt en tilsvarende nidkjærhet for å oppnå gullet, de hvite klærne og øyensalven, ville de ha oppnådd disse ønskverdige skatter, og livet, det evige liv i Guds rike. Jeg så at dersom det var noen som trengte øyensalve, så er det de som eier jordisk gods. Mange av dem er blinde for sin egen tilstand, blinde for det faste grep de har på denne verden. Å, om de bare kunne se! VFM1 36.4
Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” Ap. 3, 20. Jeg så at mange har så mye skrap dynget opp foran hjertedøren at de ikke kan få åpnet den. Noen har vanskeligheter som må ordnes opp med brødrene. Andre må få vekk et vanskelig sinn og egoistisk begjær før de kan åpne døren. Andre har rullet verden opp foran hjertedøren slik at den blir stengt. Alt dette må vekk hvis de skal kunne åpne døren og by Frelseren velkommen inn. VFM1 37.1
Å, hvor dyrebart det løftet er som ble vist meg i synet: “Da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” Å, hvilken kjærlighet, Guds forunderlige kjærlighet! Etter all vår lunkenhet og våre synder sier han: “Vend om til meg, så vil jeg vende om til deg og lege alt ditt frafall.” Dette gjentok engelen flere ganger: “Vend om til meg, så vil jeg vende om til deg og lege alt ditt frafall.” VFM1 37.2
Jeg så at noen med glede ville vende om. Andre ville ikke la seg påvirke av dette budskapet til Laodikea. Noen fortsetter omtrent på samme måte som før, og Herren vil spy dem ut av sin munn. Bare de som omvender seg med nidkjærhet, finner behag hos Gud. VFM1 37.3
“Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.”Ap. 3, 21. Vi kan seire. Ja, helt og fullstendig. Jesus døde for å gjøre en utvei for oss, så vi kunne seire over hver dårlig tilbøyelighet, hver synd, hver fristelse og til sist sette oss hos ham. VFM1 37.4
Det er vår forrett å kunne eie tro og frelse. Guds kraft er ikke blitt mindre. Jeg så at hans kraft ville bli gitt like rikelig nå som før. Det er Guds menighet som har mistet troen til å ta imot og kraften til å kjempe slik som Jakob gjorde da han ropte: “Jeg slipper deg ikke, uten du velsigner meg.” 1 Mos. 32, 26. Utholdende tro har holdt på å dø ut. Den må bli gjenopplivet i hjertene til Guds folk. Vi må gjøre krav på Guds velsignelse. Tro, levende tro, fører alltid oppad til Gud og herligheten. Vantro fører nedad til mørke og død. VFM1 37.5