Jeg så at tankene hos noen i menigheten ikke har fulgt de rette baner. Det har vært noen merkelige naturer som har hatt sine egne ideer, og disse måler de sine brødre med. Dersom det var noen som ikke var helt enige med dem, ble det straks uro i leiren. Noen’ har silet myggen fra og slukt kamelen. VFM1 37.6
Disse fikse ideer har vært føyd og næret altfor lenge. Det har vært strid om bagateller. Og når det ikke var noen virkelige vanskeligheter i menigheten, har de selv laget slike prøvelser. Tankene hos menighetens medlemmer og Herrens tjenere blir ledet bort fra Gud, fra sannheten og fra himmelen for å feste seg ved mørket. Satan gleder seg over at slikt foregår. Det er en nytelse for ham. Men de hører ikke med til de prøver som skal rense menigheten, og som til sist skal øke Guds folks styrke. VFM1 38.1
Jeg så at noen visner bort åndelig sett. En tid har de vært opptatt av å passe på at deres søsken er på den rette vei. De har holdt øye med hver eneste feil for på den måten å komme i strid med andre. Og mens de gjør det, er deres tanker ikke rettet på Gud eller himmelen, heller ikke på sannheten, men nettopp der Satan ønsker de skal være — hos denne eller hin blant de andre. De forsømmer sine sjeler. Sjelden innser de sine egne feil eller erkjenner dem, for de har nok å gjøre med å passe på feilene hos andre uten så mye som å kaste et blikk på sine egne sjeler eller ransake sine egne hjerter. Klærne, hatten eller frakken hos en annen fengsler deres oppmerksomhet. De må snakke med denne eller hin, og det er nok å sysle med i ukevis. Jeg så at all den religionen enkelte stakkars sjeler har, er begrenset til å passe på andres klær og gjøremål og å finne noe å utsette på dem. Dersom de ikke forandrer seg, blir det ikke noen plass for dem i himmelen, for de vil finne feil ved Herren selv. VFM1 38.2
Engelen sa: “Det er en personlig sak å stå i det rette forhold til Gud. Dette verk må foregå mellom Gud og våre egne sjeler. Men når noen bekymrer seg så mye om andres feil, tar de ikke vare på seg selv. Dersom de ville gå direkte til den som de mener har feilet, ville disse fanatiske kritikere ofte kunne kureres for denne vanen. Men det ville være så ydmykende at de heller foretrekker å oppgi sine ideer fremfor å gå. Det er lett å gi tungen fritt spill om denne eller hin når den anklagede ikke er til stede. VFM1 38.3