Noen mener at det ikke er riktig å bry seg om orden ved gudstjenesten. Men jeg har sett at det ikke er farlig å holde orden i Guds menighet. Jeg har sett at forvirring er til mishag for Herren, og at det bør være orden i bønn og også i sang, Vi bør ikke komme til Guds hus for å be for våre familier hvis vi ikke blir ledet av dype følelser mens Guds Ånd overbeviser dem. Det rette sted for forbønn for våre familier er i alminnelighet ved familiealteret. Når de som våre forbønner gjelder, oppholder seg lenger borte, er lønnkammeret det riktige sted der vi kan kjempe med Gud for dem. Når vi er i Guds hus, bør vi be om en velsignelse for anledningen, og vi kan vente at Gud hører og svarer på våre bønner. I slike møter blir det liv og interesse. VFM1 38.4
Jeg så at alle bør synge med ånden og også med forstanden. Gud har ikke behag i skurring og disharmoni. Det som er -riktig, er alltid til større behag for ham enn det som er uriktig. Jo mer Guds folk kan lære å synge korrekt og harmonisk, desto mer vil det tjene til ære for ham og til oppbyggelse for menigheten. Det vil også ha en gunstig virkning på de ikke-troende. VFM1 39.1
Jeg har sett den orden, den fullkomne orden som rår i himmelen, og jeg er blitt grepet når jeg har lyttet til den fullkomne musikken der. Når jeg har kommet ut av synet, har sangen her nede forekommet meg svært skurrende og disharmonisk. Jeg har sett grupper av engler stilt opp i formasjoner, hver med en harpe av gull. På enden av harpen var det en innretning som kunne skrus slik at harpen ble stemt opp og tonene forandret. Fingrene beveget seg ikke likegyldig over strengene, men de berørte forskjellige strenger for å få frem forskjellige lyder. Det er en engel som alltid leder, som først rører ved harpen og slår an tonen. Deretter tar alle del i himmelens herlige, fullkomne musikk. Den kan ikke beskrives. Det er tone klang, himmelsk, guddommelig, mens Jesu bilde stråler ut fra hvert ansikt og skinner med en uforklarlig herlighet. VFM1 39.2
*****
Det må ikke være forvirring blant Guds folk. VFM1 39.3
Guds folk må ikke være forvirret, slik at det blir mangel på orden og vakker harmoni. Det er til mishag for Herren når det rår splittelse blant hans folk. Sannheten er en enhet. Den enhet Gud krever, må oppelskes dag for dag hvis Kristi bønn skal bli oppfylt på oss. Den splittelsen som søker å finne tilhold blant dem som bekjenner seg til å tro på det siste nådebudskap til verden, må ikke få noe råderom. Den ville bli en fryktelig hindring for fremme av Guds verk. Hans tjenere skal være ett, liksom Kristus er ett med Faderen. Deres evner og krefter skal være opplyste, åndsfylte og herliggjorte, og de skal bli forent til et fullstendig hele. De som elsker Gud og holder hans bud, må ikke trekke i forskjellige retninger. De må slutte seg sammen. -1904, bind 8, side 174, 175. VFM1 39.4