Våre brødre og søstre rundt omkring bør føle det som sin plikt å støtte denne institusjonen som Gud har planlagt. Noen av elevene kommer hjem og knurrer og klager, og foreldrene og medlemmer i menigheten lytter oppmerksomt til deres overdrevne og ensidige uttalelser. Det ville være godt om de tenkte over at saken har to sider. Men i stedet tillater de disse forkvaklede ryktene å reise en skranke mellom dem og skolen. Deretter begynner de å gi uttrykk for frykt, tvil og mistenksomhet angående den måten skolen blir ledet på. En slik innflytelse gjør stor skade. Uttalelser om utilfredshet sprer seg som en smittsom sykdom, og folk får inntrykk som er vanskelige å viske ut. Historien blir utvidet hver gang den blir gjentatt, helt til den får kjempemessige dimensjoner. En undersøkelse ville vise det faktum at det ikke var noe som lærere eller ledere hadde skylden for. Disse gjorde bare sin plikt for å håndheve skolens regler, som må opprettholdes hvis skolen ikke skal bli demoralisert. VFM1 460.1
Foreldre går ikke alltid klokt frem. Mange er svært fordringsfulle i sitt ønske om at andre skal rette seg etter deres ideer. De blir utålmodige og overlegne hvis det ikke skjer. Men når det blir forlangt at deres egne barn skal holde seg til skolens regler og bestemmelser, og disse barna blir irritert over de nødvendige restriksjonene, hender det altfor ofte at foreldre som bekjenner seg til å elske og frykte Gud, holder med barna i stedet for å irettesette dem og rette på feilene deres. Dette viser seg ofte å bli vendepunktet i utviklingen av deres barns karakter. Regler og orden blir brutt ned, og disiplinen blir trampet under føtter. Barna forakter tvang og får lov å tale nedsettende om institusjonene i Battle Creek. Hvis foreldrene bare ville tenke seg om, ville de innse de onde følgene av sin fremgangsmåte. Det ville i sannhet være et stort under om hver eneste handling på en skole med 400 elever og under ledelse av menn og kvinner med menneskelige skrøpeligheter kunne være så fullkommen og så nøyaktig at det ikke var noe som kunne bli kritisert. VFM1 460.2
Hvis foreldrene ville stille seg i lærernes sted og se hvor vanskelig det nødvendigvis må være å holde disiplin i en skole med hundrevis av elever av alle klasser og av all slags mentalitet, ville de komme til å se annerledes på forholdene. De bør tenke på at noen av barna aldri har vært under disiplin hjemme. De er alltid blitt forkjælt og aldri blitt oppdratt til å være lydige. Derfor ville det være en stor fordel om de kom bort fra sine uforstandige foreldre og stilt under like strenge regler og øvelser som soldater i en hær. Hvis det ikke blir gjort noe for disse barna, som i en så sørgelig grad er blitt forsømt av utro foreldre, vil Jesus aldri kunne godta dem. Hvis de ikke blir stilt under kontroll, kommer de til å bli verdiløse her i livet og ikke få noen del i det kommende liv. VFM1 461.1
l himmelen er det fullkommen orden, fullkommen lydighet, fullkommen fred og harmoni. De som ikke har hatt noen respekt for orden eller disiplin her i livet, ville ikke ha noen respekt for den orden som blir opprettholdt i himmelen. De kan aldri få adgang til himmelen, for alle som er verdige til å gå inn der, må elske orden og respektere disiplin. Den karakteren som blir dannet her i livet, avgjør den fremtidige skjebnen. Når Kristus kommer, vil han ikke forandre karakteren hos noen. Vi har fått en kostbar prøvetid for å bruke den til å rense karakterens kjortel og gjøre den hvit i lammets blod. Det krever en levetids arbeid å få fjernet syndens flekker. Det er nødvendig med daglig fornyede anstrengelser om vi skal underkue og fornekte selvet. Hver dag er det nye kamper å kjempe, nye seirer å vinne. Hver dag bør sjelen bli løftet opp i alvorlig bønn til Gud om korsets mektige seirer. Foreldre må ikke forsømme noen plikt som kan gagne barna deres. De bør oppdra dem på en slik måte at de må kunne bli til velsignelse for samfunnet her nede og som lønn få det evige liv. VFM1 461.2