De elevene som bekjenner seg til å elske Gud og lyde sannheten, bør eie en slik grad av selvbeherskelse og religiøs prinsippfasthet at de vil kunne stå utokkelig i fristelse og kunne ta standpunkt for Jesus på skolen, i sitt losji eller hvor de måtte oppholde seg. Religion skal ikke bare være en kappe de skal bruke i Guds hus, men de må la religiøse prinsipper prege hele deres liv. De som drikker av livets kilde, vil ikke lengte etter forandring og fornøyelse, slik som de verdslige gjør. I deres ferd og karakter ville vi kunne se den hvile, fred og lykke som de har funnet i Jesus ved at de daglig legger sine vanskeligheter og byrder ned ved hans føtter. De vil vise at det er både tilfredshet og glede på lydighetens og pliktens sti. På sine kamerater vil slike øve en innflytelse som blir merket overalt på skolen. De som utgjør denne trofaste hæren, vil oppmuntre og styrke lærerne og de ledende i deres anstrengelser ved å motvirke enhver slags utroskap, splid og overtredelse av regler og forskrifter. De vil øve en frelsende innflytelse, og deres arbeid vil ikke gå til grunne på Guds store dag, men vil følge med dem inn i den kommende verden. Innflytelsen av deres liv her nede vil få betydning gjennom endeløse evigheter. En alvorlig, samvittighetsfull, trofast ung mann på skolen er en uvurderlig skatt. Himmelens engler ser på ham med kjærlighet. Hans dyrebare Frelser elsket ham, og i himmelens dagbok vil enhver rettferdighetsgjerning, enhver motstått fristelse og ethvert overvunnet onde bli skrevet ned. Slik vil han samle seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, for at han må kunne gripe det evige liv. VFM1 462.1
Skal de institusjonene Gud har opprettet som et middel til fremme av sitt verk, bli bevart og opptettholdt, vil det i stor utstrekning komme an på hvordan kristelige unge mennesket stillet seg. Dette høytidelige ansvar hviler på de unge som i våre dager har trådt frem på handlingens skueplass. Aldri har det vært en tid da så viktige ting har vært avhengig av en generasjon. Hvor viktig det derfor er at de unge blir forberedt for den store oppgaven, slik at Gud kan bruke dem som sine redskaper! De kravene Gud har på dem, overgår alle andre krav. VFM1 462.2
Det er Gud som har gitt livet og hvert fysisk og åndelig anlegg som de eier. Han har utrustet dem med evner som de kan utnytte på en klok måte for at et arbeid som vil bli like varig som evigheten, må kunne bli betrodd dem. Til gjengjeld for de store gaver han gir dem, krever han at de utvikler og bruket disse intellektuelle og moralske evner på en riktig måte. Han gå dem ikke disse evnene bare ,til deres fornøyelse, eller for at de skulle bli misbrukt til å motarbeide hans vilje og hans forsyn, men for at de skulle bli brukt til å fremme kunnskap om sannhet og hellighet i verden. Han krever at de skal være takknemlige, at de skal vise høyaktelse og kjærlighet for hans uopphørlige godhet og uendelige velgjerninger. Med rette krever han at de skal være lydige mot hans lover og mot alle vise forskrifter som vil holde de unge i tømme, verne dem mot Satans angrep og føre dem på fredens stier. Hvis de unge kunne innse at de, når de retter seg etter påbudene og reglene ved våre institusjoner, bare gjør det som vil fremme deres anseelse i samfunnet, høyne karakteren, foredle sinnet og øke deres lykke, ville de ikke sette seg opp mot rettferdige regler og gagnlige krav, heller ikke være med på å skape mistenksomhet og fordom mot disse institusjonene. Vår ungdom bør være besjelt av energi og troskap i å etterkomme de krav som blir stilt til dem, og det vil være en garanti for fremgang. Den ville, hensynsløse karakteren hos mange av de unge i denne tid kan gjøre en syk om hjertet. En stor del av skylden ligger hos foreldrene i hjemmet. Uten gudsfrykt kan ikke noen være virkelig lykkelig. VFM1 463.1