Foreldre har som regel for stor tillit til barna. Og mens foreldrene stoler på dem, tar barna ofte del i skjulte synder. Foreldre, pass på barna deres med nidkjær omhu! Forman, irettesett og gi dem råd når dere står opp, når dere sitter ned, når dere går ut, og når dere kommer inn. Linje på linje, bud på bud, litt her og litt der. Hold barna deres i age mens de er unge. Hos mange foreldre blir dette forsømt i sørgelig grad. De tar ikke et så fast og bestemt standpunkt som de burde når det gjelder barna deres. De lar dem få lov å ligne verden, å være opptatt med tanker om klær og å ferdes blant slike som hater sannheten, og som har en nedbrytende innflytelse. Slik oppelsker de en verdslig tilbøyelighet hos barna. VFM1 42.4
Jeg så at enighet om barneoppdragelsen alltid bør være et fast prinsipp hos kristne foreldre. På dette område er det en feil hos noen foreldre. De er ikke enige. Til tider ligger feilen hos faren, men oftere hos moren. Den kjærlige moren forkjæler barna og føyer dem. På grunn av sitt arbeid er faren ofte borte fra hjemmet og fra omgangen med barna. Morens innflytelse har vekt. Hennes eksempel gjør mye til å danne barnas karakter. VFM1 43.1
Noen kjærlige mødre reagerer ikke om barna deres gjør seg skyldige i slikt som er galt, og som de ikke et øyeblikk burde tillate dem. Feilene hos barna blir til tider holdt skjult for faren. Moren lar dem få klær som faren ikke skal få vite noe om. Ellers ville han irettesette dem for slikt. VFM1 43.2
På den måten blir barna lært opp til å bli bedragere. Hvis faren oppdager disse feilene, kommer de med unnskyldninger, og han får bare vite den halve sannheten. Moren går ikke åpent frem. Hun tenker ikke over, slik som hun burde, at faren interesserer seg like mye for barna som hun, og at han ikke bør være uvitende om feilgrep eller skjødesynder som det burde rettes på hos barna mens de er små. De har holdt noe skjult for ham. Barna kjenner til at foreldrene er uenige, og det har sin virkning. Mens de er unge, begynner barna å bedra, holde noe skjult, og fremstille tingene annerledes enn de er, både overfor moren og for faren. Det blir en vane å overdrive, og direkte usannheter blir uttalt nesten uten dårlig samvittighet for hvor syndig det er. VFM1 43.3
Disse onder begynte med at moren holdt et eller annet skjult for faren. Likevel har han like stor interesse som hun for den karakteren barna utvikler. Hun burde villig ha tatt faren med på råd. Alt burde ha vært lagt frem for ham slik som det var. Men den motsatte fremgangsmåten, som hun valgte for å skjule barnas feil, oppelsker hos dem en tilbøyelighet til å bedra, en mangel på troverdighet og ærlighet. VFM1 43.4
Det eneste håp for disse barna, enten de bekjenner seg til å være kristne eller ikke, er at de grundig omvender seg. Hele deres karakter må forvandles. Tankeløse mor, når du lærer opp barna dine, vet du da at hele deres religiøse erfaring blir påvirket av det de lærer mens de er unge? Hold dem i age mens de er små. Lær dem å lystre. Da vil de så mye lettere lære lydighet mot de krav Gud stiller. Oppelsk et tillitsfullt, ærlig sinnelag hos dem. La dem aldri få anledning til å tvile på din oppriktighet og din absolutte sannferdighet. VFM1 43.5
Jeg så at de unge bekjenner seg til å tro på Guds frelsende kraft, men at de ikke eier den. De mangler kristendom, mangler frelse. Og hør de tomme, unyttige ordene de taler! Det blir ført et nøye, et fryktelig regnskap med dem, og dødelige mennesker skal bli dømt etter de gjerninger de har gjort ved legemet. Unge venner, deres handlinger og deres tomme ord står skrevet i boken. Deres samtaler har ikke vært om evige ting, men om dette eller hint eller noe annet — dårlig, verdslig samtale som kristne ikke burde være opptatt med. Det står alt sammen skrevet i boken der oppe. VFM1 44.1