Jeg så at dersom det ikke skjer en fullstendig forandring hos de unge, en grundig omvendelse, har de ikke noe håp om en plass i himmelen. Etter det som ble vist meg, er ikke mer enn halvdelen av de unge som bekjenner seg til kristendommen og sannheten, virkelig omvendt. Hadde de vært omvendt, ville de bære frukt til Guds ære. Mange støtter seg til et sannsynlig håp uten noe sant grunnlag. Kilden er ikke renset, og derfor er det vannet som strømmer ut fra den, ikke rent. Rens kilden, så blir strømmene rene. Dersom hjertet er godt, vil alt være godt — deres tale, deres klesdrakt og deres handlinger. Sann gudsfrykt mangler. Jeg ville ikke engang vanære min Mester ved bare å innrømme at en likegyldig, tøysende, ikke-bedende person er en kristen. Nei, en kristen seirer over sine skjødesynder, over sine lidenskaper. Det finnes et legemiddel for den sjel som er tynget av synd. Legemidlet er i Jesus. Dyrebare Frelser! Hans nåde er nok for den svakeste. Og den sterkeste må også ha hans kraft, ellers må han forgå. VFM1 44.2
Jeg så hvordan du kan oppnå denne nåde. Gå inn i ditt lønnkammer, der du er alene, og be inderlig til Gud: “Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni meg!” Sal. 51, 12. Vær alvorlig, vær oppriktig! Inderlig bønn utretter så mye. Kjemp som Jakob gjorde da han ba! Kjemp i bønn! Jesus svettet store bloddråper i hagen. Du må gjøre en anstrengelse. Gå ikke ut av ditt lønnkammer før du føler deg sterk i Gud! Så må du våke. Og akkurat så lenge som du våker og ber, kan du underkue dine skjødesynder, og Guds nåde kan og vil vise seg i deg. VFM1 44.3
Gud forby at jeg skulle holde opp med å advare dere! Unge venner, søk Herren av hele deres hjerte. Kom med nidkjærhet. Og når dere oppriktig føler at dere går fortapt uten Guds hjelp, når dere skriker etter ham liksom hjorten skriker etter rennende vann, vil Herren hastig styrke dere. Da vil deres fred overgå all forstand. Dersom dere venter å bli frelst, må dere be. Ta tid til det. Forhast dere ikke, og vær ikke likegyldige i deres bønner. Be Gud om å gjennomføre en grundig forandring i dere, slik at Åndens frukter må bo i dere, og dere må kunne skinne som lys i verden. Vær ikke en hindring eller en forbannelse for Guds sak. Dere kan være til hjelp, til velsignelse. Forteller Satan dere at dere ikke kan ha en full og fri frelse? Ikke tro ham! VFM1 45.1
Jeg så at det er en forrett for enhver kristen å kunne oppleve den dype påvirkningen av Guds Ånd. En herlig, himmelsk fred vil gjennomsyre sinnet, og det vil være kjært for dere å gi dere over til betraktninger om Gud og himmelen. De herlige løftene i hans ord vil for dere bli som et åndelig festmåltid. Men bli først forvisset om at dere har begynt på den kristnes løpebane. Forviss dere om at dere har tatt de første skrittene på veien til evig liv. Bli ikke bedratt! Jeg er redd for, ja, jeg vet at mange av dere ikke vet hva kristendom er. Dere har følt litt sinnsbevegelse, merket noen sinnsinntrykk, men dere har aldri sett synden i dens heslighet. Dere har aldri følt den hjelpeløse tilstanden dere er i, og med bitter sorg vendt dere bort fra de onde veiene. Dere er aldri avdøde fra verden. VFM1 45.2
Dere elsker fremdeles dens fornøyelser. Dere vil gjerne ta del i samtaler om verdslige ting. Men når Guds sannhet blir brakt frem i samtalen, har dere ingenting å si. Hvorfor er dere så tause? Hvorfor er dere så snakksomme når det gjelder det verdslige, og så tause om det emne som burde oppta dere mest — det emnet som burde legge beslag på hele deres sjel? Guds sannhet bor ikke i dere. VFM1 45.3
Jeg så at mange ser bra ut i sin bekjennelse, men i sitt indre er de fordervet. Bedra ikke dere selv, dere falske bekjennere! Gud ser på hjertet. “For hva hjertet flyter over av, det taler munnen.” Matt. 12, 34. Jeg så at verden er i hjertene hos slike, men Jesu religion mangler. Dersom de som bekjenner seg til å være kristne, elsker Jesus mer enn verden, vil de like å snakke om ham, deres beste venn, midtpunktet for deres høyeste hengivenhet. Han hjalp dem da de innså sin fortapte og håpløse tilstand. Da de var trette og tynget av synd, vendte de seg til ham. Han tok vekk deres syndebyrde og skyld, deres sorg og klage og vendte hele deres hu i en annen retning. Det de en gang elsket, hater de nå, og det de hatet, elsker de nå. VFM1 45.4