Men jeg så at det er en kristens privilegium å oppnå styrke fra Gud til å beholde enhver kostelig gave. Himmelen vil legge merke til hver eneste inderlig og virkningsfull bønn. Når Kristi tjenere tar troens skjold til forsvar og åndens sverd til striden, oppstår det fare i fiendens leir, og noe må gjøres. Bare forfølgelse og ringeakt venter dem som blir utrustet med kraft fra det høye for å kalle dem til handling. Når sannheten i sin enfoldighet og styrke får overtaket blant de troende og blir satt inn mot verdens ånd, vil det bli åpenbart at det ikke er noen overensstemmelse mellom Kristus og Beliam. Kristi disipler må være levende eksempler på deres Mesters liv og ånd. VFM1 135.2
Unge og gamle har en kamp, en strid i vente. De må ikke sove et øyeblikk. En listig fiende er stadig på post for å villede og overvinne dem. De som tror den nåværende sannhet, må være like aktpågivende som deres fiende og åpenbare visdom i motstanden mot Satan — Vil de gjøre det? Kommer de til å holde ut i kampen? Vil de omhyggelig gi avkall på all urettferdighet? Kristus blir fornektet på mange måter. Vi kan fornekte ham ved å tale i strid med sannheten, ved å snakke ondt om andre, ved tåpelig snakk eller spøk eller ved tomt snakk. I alt dette åpenbarer vi bare liten skarphet eller kløkt. Vi svekker oss selv, våre anstrengelser for å stå oss mot den onde fienden blir matte, og vi blir overvunnet. “Hva hjertet flyter over av, det taler munnen” (Matt. 12,34), og ved mangel på aktpågivenhet gir vi til kjenne at Kristus ikke er i oss. VFM1 136.1
De som nøler med å hellige seg til Gud uten forbehold, følger Kristus på en dårlig måte. De følger ham i så stor avstand at de halvdelen av tiden i virkeligheten ikke vet om det er hans fotspor eller den store fiendens spor de følger. Hvorfor er vi så sene til å gi avkall på vår interesse for disse verdslige tingene og til å ta imot Kristus som vår eneste del? Hvorfor skulle vi ønske å beholde vennskapet med vår Herres fiender, følge deres skikker og la oss bli ledet av deres meninger? Det må bli en fullstendig og uforbeholden overgivelse til Gud, vi må forsage og forkaste kjærligheten til verden og til jordiske ting Ellers kan vi ikke være Kristi disipler. VFM1 136.2
Kristi liv og ånd er det eneste mønster for det ypperlige og det fullkomne, og det eneste sikre for oss er å følge hans eksempel. Hvis vi gjør det, vil han lede oss med sit råd og siden ta oss opp i herlighet. Skal vi kunne gå i vår gjenløsers fotspor, må vi anstrenge oss med flid og være villige til å lide mye. Gud er villig til å arbeide for oss og til å gi oss sin Ånd uforskyldt hvis vi vil strebe etter den, leve for den, tro på den, og da vil vi kunne vandre i lyset liksom han er i lyset. Hans kjærlighet vil da være som en fest for oss, og vi skal drikke av hans rike fylde. VFM1 136.3
*****
Hvis vi forsømmer bønn i lønnkammeret og lesning i Skriften i dag, vil vi i morgen kunne unnlate dem med mindre samvittighetsnag. Det vil bli en lang rekke unnlatelser, alt sammen som følge av et enkelt frø som ble sådd i hjertets jordbunn. På den andre siden vil hver lysstråle vi mottar, bringe en lysets høst. Motstår vi fristelsen en gang, vil det gi oss større kraft til motstand neste gang. Hver ny seier over selvet vil jevne veien for høyere og edlere seire. Hver seier er et frø som blir sådd til evig liv. VFM1 136.4