Kjøttmat produserer dårlig blod. Tillag kjøtt med krydder, og spis det sammen med fete og søte kaker og puddinger, så blir blodet dårlig. Organismen blir fort overanstrengt når den skal ta seg av den slags mat. Kjøttpuddinger og pickles, som aldri burde komme i maven til et menneske, produserer blod av en elendig kvalitet. Og mat av dårlig kvalitet, laget på en feilaktig måte og spist i utilstrekkelig mengde, kan ikke bli omdannet til godt blod. Kjøttmat og fete retter samt en ufullstendig kost fører til de samme resultater. VFM1 163.3
Og så med hensyn til melk og sukker. Jeg kjenner mennesker som er blitt skremt av helsereformen og har sagt at de ikke vil ha noe med den å gjøre fordi den taler mot fri bruk av disse ting. Forandringer bør en foreta med stor forsiktighet, og vi bør gå varsomt og klokt frem. Vi ønsker å følge en fremgangsmåte som vil anbefale seg selv til intelligente menn og kvinner i landet. Når store mengder melk og sukker blir fortært samtidig, har det en skadelig virkning. Disse stoffene fører urenheter inn i organismen. De dyrene melken kommer fra, er ikke alltid friske. De kan være befengt med sykdom. En ku kan tilsynelatende være frisk om morgenen og dø før kvelden. Da var den også syk om morgenen, og melken fra den var befengt med sykdom. Men det visste man ikke. Dyreverdenen er syk. Kjøttretter er befengt med sykdom. Hvis vi kunne være helt sikre på at dyrene var fullstendig friske, ville jeg anbefale at folk brukte kjøttretter fremfor store mengder melk og sukker. Det ville ikke skade så meget som melk og sukker skader. Sukker tilstopper organismen. Det hindrer den levende maskinen i dens arbeid. VFM1 163.4
Jeg sitter ofte til bords sammen med brødre og søstre og ser at de bruker store mengder melk og sukker. Disse tingene tilstopper organismen, irriterer fordøyelsesorganene og virker på hjernen. Alt som hindrer den aktive bevegelsen i det levende maskineriet, påvirker hjernen direkte. Og ifølge det lys jeg har fått, er sukker, når det blir nytt i store mengder, mer skadelig enn kjøtt. Disse forandringene bør en foreta på en forsiktig måte, og emnet bør en behandle på en måte som ikke vil vekke mishag og fordom hos dem vi ønsker å undervise og hjelpe. VFM1 164.1