Våre søstre vet ofte ikke hvordan de skal lage mat. Til slike vil jeg si: Jeg ville gå til den aller dyktigste kokken som finnes i landet, og bli der noen uker om nødvendig til jeg hadde lært å mestre kunsten og var blitt en klok, dyktig kokk. Jeg ville gjøre det selv om jeg var 40 år gammel. Det er deres plikt å lære å lage mat, og det er deres plikt å lære døtrene deres å lage mat. Når dere lærer dem kokekunsten, bygger dere en barriere omkring dem, og denne vil bevare dem fra den dårskapen og lasten som de ellers ville kaste seg uti. Jeg setter pris på sydamen min, og jeg verdseter sekretæren min. Men kokkepiken min, som er dyktig til å lage maten som opprettholder livet og gir næring til hjerne, ben og muskler, fyller den viktigste plassen blant hjelperne i min familie. . . . VFM1 164.2