Bruken av te og kaffe er også skadelig for organismen. Til en viss grad blir en beruset av te. Den går inn i blodomløpet, og de legemlige og åndelige krefter blir gradvis skadd. Den stimulerer, opphisser og setter fart i det levende maskineriet og tvinger det til unaturlig virksomhet. Tedrikkeren får da det inntrykk at den er til stor hjelp og styrker ham. Det er en feil. Teen trekker veksler på nervekreftene og svekker dem i høy grad. Hva blir følgen når virkningen av den har holdt opp, og den økte virksomheten som bruken av den førte med seg, har tatt av? En matthet og svekkelse som svarer til den kunstige opplivning som teen fikk i stand. Når organismen allerede er overanstrengt og trenger til hvile, ansporer teen naturen til uvant, unaturlig virksomhet og slik forminsker dens styrke til å utrette noe og dens evne til å holde ut. Dens krefter slår klikk lenge før Gud har bestemt det. Teen er giftig for organismen. Kristne bør ikke bruke den. Kaffe har i en viss grad den samme virkning som teen, men virkningen av den på organismen er enda verre. Den virker eggende, og nettopp i samme grad som den gir en ekstra stimulans, fører den etterpå til utmattelse og trykker en tilsvarende ned under det normale. De som drikker kaffe og te, har merker av det i ansiktene sine. Huden blir gusten og får et livløst utseende. Den friske, sunne fargen viser seg ikke i ansiktene. VFM1 169.1
Te og kaffe bringer ikke næring til organismen. Den lettelsen en oppnår av dette, kommer plutselig, før fordøyelsen har kunnet finne sted. Det viser at det som blir kalt styrke hos dem som bruker disse stimulanser, bare skyldes pirring av nervene i maven, de nerver som formidler pirringen til hjernen, som så igjen ansporer hjertet til økt virksomhet. Dette fører til en kortvarig stimulering av hele organismen. Alt dette er falsk styrke, som bare gjør stillingen verre. De gir oss ikke den minste naturlige styrke. VFM1 169.2
Den neste virkningen av å drikke te er hodepine, søvnløshet, dårlig fordøyelse, hjertebank, urolige nerver og mange andre plager... . VFM1 169.3
Dere trenger klare, kraftige åndsevner om dere skal kunne vurdere sannhetens opphøyde natur, forstå forsoningen og på rette måte skjønne de evige ting. Dersom dere følger en feilaktig fremgangsmåte og slik svekker de åndelige evner, kommer dere ikke til å sette så stor pris på frelsen og det evige liv at det vil inspirere dere til å innrette deres liv etter Kristi liv. Dere vil ikke gjøre de alvorlige, selvoppofrende anstrengelser for å være i full overensstemmelse med Guds vilje, som hans ord krever, og som er nødvendige for å gjøre dere moralsk beredt til å oppnå udødelighet til sist. VFM1 169.4