Kjære bror N! Jeg føler det som en plikt å sende deg noen linjer. Det er enkelte ting angående din sak som er blitt vist meg, og som jeg ikke tør holde tilbake. Jeg så at Satan benytter seg av at din hustru ikke tok imot sannheten. Du kom i selskap med en fordervet kvinne, og hennes trinn fører til helvete. Hun ga uttrykk for stor medfølelse med deg på grunn av den motstanden du møtte hos din hustru. Liksom slangen i Eden gjorde hun sin opptreden forlokkende. Hun ga ditt sinn det inntrykk at du ble uriktig behandlet, at din hustru ikke satte pris på dine følelser og gjengjeldte din kjærlighet, og at ditt ekteskapsforhold var en feiltagelse. Til sist innbilte du deg at ekteskapsløftet om livsvarig troskap mot henne som du hadde tatt til hustru, var som gnagende lenker. Du søkte medfølelse hos denne tilsynelatende engel i bruken av tale. Du fylte hennes ører med slikt som du bare burde ha betrodd din hustru, henne som du lovte å elske, ære og beskytte så lenge dere begge var i live. Du glemte å våke og be for at du ikke skulle gå inn i fristelse. Din sjel var fordervet ved en forbrytelse. Du satte en fryktelig flekk på ditt livsregnskap i himmelen. Men Gud vil godkjenne en dyp ydmykelse og omvendelse. Kristi blod er nok til avvaske dine synder. VFM1 171.1
Du har falt, og fallet er fryktelig. Satan lokket deg inn i sitt garn og overlot så til deg selv å vikle deg ut av det som best du kunne. Du har vært plaget og besvært og fryktelig fristet. En skyldtynget samvittighet besværer deg. Du mistror deg selv og innbiller deg at alle andre har mistro til deg. Du er nidkjær for deg selv og innbiller deg at det råder nidkjærhet i andres hjerter for deg. Satan stiller ofte fortiden frem for deg og sier at det ikke nytter for deg å prøve å leve etter sannheten, for veien er for trang for deg. Du er blitt overvunnet. Nå søker Satan å dra fordel av ditt syndige liv for å få deg til å tro at du har overskredet grensen for gjenløsning. VFM1 171.2
Du er på Satans slagmark, innviklet i en alvorlig kamp. Den barrieren som er oppført omkring enhver familiekrets og gjør den hellig, har du brutt ned. Og nå plager Satan deg nesten uopphørlig. Du har ingen hvile. Du har ingen fred, og du søker å gjøre dine brødre ansvarlige for dine motstridende følelser, din tvil og din angst. Du synes du har rett til å klandre dem og at de ikke tar hensyn til deg. Vanskeligheten ligger hos deg selv. Du vil ha din egen vilje, og du sønderriver ikke ditt hjerte for Gud. Du overgir deg ikke til hans barmhjertighet med sønderknuselse og botferdighet, fullstendig nedbrutt, syndig og besmittet. Dine anstrengelser for å frelse deg selv vil føre til din visse ruin dersom de fortsetter. VFM1 172.1
Legg vekk all din sjalusi og din kritikk. Vend oppmerksomheten mot din egen sak og frels din sjel ved at du ydmykt omvender deg. Forlat deg ene og alene på Kristi blod. Gjør et grundig arbeid for evigheten. Du er en ødelagt mann hvis du vender deg bort fra sannheten, og din familie er ødelagt. Etter at de hellige skranker som beskytter familieforholdets privatliv og rettigheter, først er blitt brutt ned, er det vanskelig å bygge dem opp igjen. Men i Guds kraft, og bare i hans kraft, kan du gjøre det. Sannheten, den hellige sannheten, er ditt anker som kan redde deg fra å drive med strømmen nedad mot forbrytelse og undergang. VFM1 172.2
En samvittighet som en gang er såret, er meget svekket. Den trenger til den styrke som finnes i stadig årvåkenhet og utholdende bønn. Du står på en farlig plass. Du trenger all den styrken sannheten kan gi, for å styrke deg og frelse deg fra å lide fullstendig skibbrudd. Livet og døden ligger foran deg. Hva vil du velge? Hadde du innsett hvor nødvendig det er å holde fast ved prinsipper og ikke handlet etter innskytelse og ikke så lett var blitt motløs, men hadde vært forberedt på å tåle motganger, ville du ikke ha vært overvunnet slik som du er blitt. Du har handlet etter innskytelse. Du har ikke vært villig til å tåle motsigelse av syndere, slik som vårt ulastelige guddommelige mønster var det. Vi får formaning om å se hen til ham som gikk gjennom alt dette for at vi ikke skal bli trette og forsagte i vårt sinn. Du har vært svak som et barn, blottet for kraft til å holde ut. Du har ikke følt hvor nødvendig det er å være grunnfestet, styrket og oppbygd i troen. VFM1 172.3