Den 6. juni 1863 ble noen av de farer som truer de unge, fremstilt for meg. Satan behersker de unges sinn og leder deres uerfarne føtter på villspor. De er uvitende om hans anslag, og i disse farlige tider bør foreldrene være våkne og med iver og flid arbeide for å holde fiendens første angrep tilbake. De bør undervise sine barn når de går ut og når de kommer inn, når de står opp og når de sitter, og gi dem linje på linje og bud på bud, litt her og litt der. VFM1 121.1
Morens arbeid begynner med spedbarnet. Hun bør temme barnets vilje og sinnelag, få det til å være underdanig og lære det å lystre. La ikke hånden bli slappere etter hvert som barnet blir eldre. Enhver mor bør ta tid til å resonnere med barna sine, rette på feilene hos dem og med tålmodighet lære dem den rette veien. Kristne foreldre bør være forvisset om at de lærer opp barna sine og bereder dem til å bli Guds barn. Hele den religiøse erfaring hos barna blir påvirket av de lærdommer de får, og den karakteren de danner i barndommen. Dersom viljen i denne tid ikke blir undertvunget, hvis de ikke lærer å bøye seg etter foreldrenes vilje, kan det bli vanskelig å lære det i senere år. Hvilken hard kamp og hvilken strid det vil koste å få den viljen som aldri ble behersket, til å bøye seg for Guds krav! Foreldre som forsømmer denne viktige oppgaven, gjør en stor feil og synder mot sine stakkars barn og mot Gud. VFM1 121.2
Barn som. er under streng disiplin, vil til tider føle seg utilfredse. De blir utålmodige når de blir holdt i tømme, og de ønsker å få sin egen vilje og å gå og komme som de vil. Særlig i alderen fra ti til atten år vil de ofte mene at det ikke kan være noen fare å være med på utflukter og andre sammenkomster med unge kamerater. Men deres erfarne foreldre kan se en fare i det. De er kjent med de særegne trekk i barnas temperament, og vet hvordan slike ting kan påvirke deres sinn. Og fylt som de er av ønsket om å frelse dem, holder de dem tilbake fra disse spennende fornøyelsene. VFM1 121.3
Hvilken byrde det faller fra de omhyggelige, trofaste foreldrenes hjerter når disse barna selv bestemmer seg for å forlate verdens forlystelser og bli Kristi disipler! Men ikke en gang da må foreldrenes arbeid stanse. De må ikke overlate til barna å følge sine egne veier og alltid selv velge. De har bare så vidt for alvor begynt å kjempe mot synd, stolthet, lidenskap, misunnelse, hat og alle de onder som finnes i det naturlige hjerte. Foreldre bør våke over sine barn, gi dem råd og ta beslutninger for dem og vise dem at dersom de ikke villig og med glede viser lydighet mot sine foreldre, kan de ikke vise Gud villig lydighet, og det er umulig for dem å være kristne. VFM1 122.1
Foreldre bør oppmuntre barna til å betro seg til dem og fortelle dem sine hjertesorger, sine små daglige ergrelser og prøver. Slik kan foreldrene lære å sympatisere med barna, de kan be med dem og for dem at Gud må skjerme og rettlede dem. De bør vise dem hen til deres aldri sviktende guddommelige venn og rådgiver. Han vil ha medlidenhet med deres skrøpeligheter, han som ble fristet i alt i likhet med oss, dog uten synd. VFM1 122.2
Satan frister barna til å være tilbakeholdne overfor sine foreldre og til å velge uerfarne kamerater til sine fortrolige, slike som ikke kan være til hjelp for dem, men som vil gi dem dårlige råd. Piker og gutter kommer sammen, tøyser, ler og spøker og driver Kristus ut av sine hjerter og jager englene vekk ved sitt dumme tøys. Unyttig samtale om andres handlinger og dumt snakk om denne eller hin unge mann eller kvinne kveler edle, andektige tanker og følelser, driver gode og hellige ønsker vekk fra hjertet og etterlater det kaldt og blottet for sann kjærlighet til Gud og hans sannhet. VFM1 122.3
Barn kunne bli spart for mange onder dersom de var mer fortrolige med sine foreldre. Foreldre bør oppmuntre barna til å være åpne og oppriktige overfor dem og til å komme til dem med sine vanskeligheter. Når barna er i tvil om hva som er riktig, bør de læres opp til å legge saken frem for foreldrene nettopp slik den er, og be dem om råd. Hvem kan vel bedre innse og peke på deres farer enn gudfryktige foreldre? Hvem kan forstå de særegne trekk i barnesinnet slik som de kan? Moren har lagt merke til hvert eneste karaktertrekk helt fra barndommen og er derfor kjent med den naturlige tilbøyelighet. Hun er derfor best skikket til å gi barna sine råd. Hvem kan vel bedre fortelle hvilke karaktertrekk som bør undertvinges og holdes i tømme enn moren hjulpet av faren? VFM1 122.4
Barn som er kristne, vil foretrekke kjærlighet og ros fra gudfryktige foreldre fremfor noen jordisk velsignelse. Noe av det viktigste for dem å overveie bør være hvordan de kan gjøre foreldrene lykkelige. Barn som ikke har fått den riktige undervisning og disiplin, har i denne opprørske tid bare liten sans for sine forpliktelser mot foreldrene. Ofte hender det at jo mer foreldrene gjør for dem, desto mer utakknemlige er de, og desto mindre respekterer de dem. Barn som er blitt forkjælt og vartet opp, venter å bli det fremdeles. Og hvis deres forventninger ikke blir oppfylt, føler de seg skuffet og motløse. Denne samme tilbøyelighet vil gjøre seg gjeldende så lenge de lever. De blir hjelpeløse og stoler på andres støtte mens de venter på at andre skal vise dem yndest og rette seg etter dem. Og dersom de møter motstand, vil de påstå at de blir uriktig behandlet, selv etter at de er blitt voksne menn og kvinner. Slik går de sin kummerlige vei gjennom verden, nesten ikke i stand til å bære seg selv. Ofte knurrer de og er irritable fordi ikke allting passer dem. VFM1 123.1