Vi blir pålagt å gjøre alt til Guds ære, enten vi spiser eller drikker, eller hva vi gjør. Hvor mange har samvittighetsfullt handlet etter prinsipper i stedet for etter innskytelse og fulgt dette påbud bokstavelig? Hvor mange av de unge disiplene i — har gjort Gud til sin tillit og del og med alvor søkt å kjenne og gjøre hans vilje? Det er mange som i navnet er Kristi tjenere, men ikke er det i handling. VFM1 175.1
Der religiøse prinsipper råder, er det liten fare for at en gjør store feil. For egoismen, som alltid forblinder og bedrar, er underordnet. Det oppriktige ønske om å gjøre godt mot andre er så dominerende at selvet blir glemt. Det å eie faste religiøse prinsipper er en uvurderlig skatt. Det er den reneste, den høyeste og den mest oppløftende innflytelse dødelige mennesker kan eie. Slike mennesker har et anker. Hver handling blir nøye overveid for at den ikke skal bli til skade for en annen og føre bort fra Kristus. Det spørsmålet som stadig lyder i ens sinn, er: Herre, hvordan kan jeg tjene deg på beste måte og herliggjøre ditt navn på jorden? Hvordan skal jeg leve mitt liv slik at det tjener ditt navn til pris på jorden og får andre til å elske, tjene og ære deg? La meg bare ønske og velge din vilje. La min Gjenløsers ord og eksempel være lys og styrke for mitt hjerte. Når jeg følger ham og har tillit til ham, vil han ikke overlate meg til å gå fortapt. Han vil være min gledes krone. VFM1 175.2
Dersom vi forveksler menneskers visdom med Guds visdom, blir vi ført på villspor av menneskevisdommens dårskap. Der ligger den store faren for mange i -. De har ingen personlig erfaring. De har ikke hatt for vane under bønn, og med upartisk, fordomsfri bedømmelse selv å overveie spørsmål og emner som er nye, og som alltid kan komme på bane. De venter for å se hva andre mener. Dersom de andre har en avvikende mening, er det nok til å overbevise dem om at det foreliggende emne ikke har noen som helst betydning. Enda tallet på slike mennesker er stort, forandrer det ikke det faktum at de er uerfarne og åndelig svake fordi de har bøyd seg for fienden. Og de kommer alltid til å være svake som småbarn, vandre i andres lys, leve på andres erfaring, føle som andre føler, og handle som andre handler. De går frem som om de ikke hadde noen personlighet. Deres personlighet går helt opp i andres. De er bare skygger av slike som de mener er omtrent som en bør være. VFM1 175.3
Dersom disse ikke blir oppmerksomme på sin vaklende karakter og retter på den, kommer de alle sammen til å gå glipp av det evige liv. De blir ikke i stand til å ta kampen opp mot de siste dagers farer. De kommer ikke til å ha noen styrke til å stå djevelen imot, for de vet ikke at det er ham. Det må stå noen ved deres side for å opplyse dem om det er en fiende eller en venn som nærmer seg. De er ikke åndelige, og derfor kan de ikke skjønne de åndelige ting. De eier ikke visdom angående det som hører Guds rike til. Det er ingen unnskyldning hverken for ung eller gammel å stole på at en annen skal ha erfaring for dem. Engelen sa: “Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm.” Jer. 17,5. En edel selvstendighet er nødvendig i en kristens erfaring og kamp. VFM1 176.1