Menn, kvinner og unge, Gud krever av dere at dere skal eie moralsk frimodighet, et fast forsett, sjelsstyrke og utholdenhet, et sinn som ikke kan la seg lede av andres påstander, men selv vil undersøke før det godtar eller forkaster, et sinn som vil granske bevisene og veie dem og legge saken frem for Herren i bønn. “Men dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord; og den skal gis ham.” Og her er betingelsen: “Men han bede i tro, uten å tvile; for den tom tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren.” Jak. 1,5-7. Denne bønnen om visdom må ikke være en bønn uten mening, som blir glemt så snart den er avsluttet. Det er en bønn som gir uttrykk for hjertets sterke, alvorlige ønske, og som skyldes bevisstheten om mangel på visdom til å avgjøre hva som er Guds vilje. VFM1 176.2
Om du ikke har fått svar straks bønnen er sendt opp, så bli ikke trett av å vente, og vær ikke vaklende. La deg ikke rokke. klyng deg til løftet: “Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det.” 1 Tess. 5, 24. Lik den påtrengende kvinnen må du trenge på med din bønn og være fast i ditt forsett. Er saken viktig og av stor betydning for deg? Ja, i sannhet. Vær derfor ikke vaklende, for din tro vil kanskje bli prøvd. Hvis det du ønsker deg, har noen verdi, er det en sterk, alvorlig anstrengelse verd. Du har løftet: Våk og be. Vær vedholdende, så vil bønnen bli besvart. For er det ikke Gud som har gitt løftet? Dersom det koster deg noe å oppnå det, vil du verdsette det så meget høyere når det er oppnådd. Det er tydelig sagt deg at dersom du tviler, må du ikke tro at du skal få noe av Herren. Her har vi en advarsel om at en ikke skal bli trett, men stole fast på løftet. Hvis du ber, vil han gi deg gjerne og uten å bebreide. VFM1 176.3
Her er det mange gjør feil. De vakler i sitt forsett, og deres tro svikter. Det er grunnen til at de ikke får noe av Herren, han som er kilden til vår styrke. Ingen behøver å gå i mørke og famle som en blind. For Herren har sørget for lys dersom de vil ta imot det på den måten han bestemmer, og ikke velge sin egen vei. Han krever av alle at de flittig skal utføre hverdagens plikter. Særlig krever han dette av alle som er opptatt med den høytidelige, viktige gjerning i forlaget, både av dem som det større ansvar i arbeidet hviler på, og av dem som bærer det minste ansvar. Det kan de gjøre bare når de søker hen til Gud etter den dyktighet som vil sette dem i stand til trofast å utføre det som er rett i himmelens øyne, idet de gjør alt som om de var behersket av uegennyttige beveggrunner og som om Guds øye var synlig for alle, så på alle og gransket alles handlinger. VFM1 177.1