“Notebook Leaflets” Christian Experience. nr. 2.
Folk i Gadarener-Iandet bad Kristus dra bort fra deres bygd. Men innbyggerne i Kapernaum tok imot ham, så der utførte han store mirakler. Jesus har all makt i himmel og på jord. Han er den store lege vi skal gå til når vi blir rammet av sykdom til kropp eller sjel. Han viste at han hadde absolutt kontroll over vind og bølger og over mennesker som var besatt av onde ånder. Han har fått nøkkelen til døden og dødsriket. Makter og myndigheter måtte bøye seg for ham, selv da han fornedi'et seg så dYpt at han ble menneske. ... PFG1 79.1
Hvorfor har vi ikke større tro på den store lege? Han som hjalp den verkbrudne mannen, vil i dag hjelpe alle som kommer til ham for å bli helbredet. Vi behøver mer tro. Jeg er forskrekket over mangelen på tro hos vårt folk. Vi må komme til Kristus med en fast tro på at han vil helbrede oss til kropp og sjel. PFG1 79.2
Vi har for liten tro. Jeg skulle ønske jeg kunne lede vårt folk til tro på Gud. De trenger ikke å føle at vi må komme i en ekstatisk tilstand for å kunne øve tro. Det er nok at vi tror det Gud sier, på samme måte som vi tror det et medmenneske sier. Han har sagt det, og han gjør det hans ord sier. Hold fast ved løftet, for han mener det han lover. Han taler til deg gjennom sitt ord, og han oQPfyller alle sine løfter. Vær ikke urolig. Stol på Gud, for hans ord er sannhet. Vis at du tror at Gud er til å stole på. PFG1 79.3
Noen blir kalt til å forkynne Guds ord på nye steder. Men de må ha midler til denne oppgaven. De må ha penger for å kunne hjelpe trengende mennesker de møter i sitt arbeid. Den som blir hjulpet i nød, vil være villig til å høre på deres forkynnelse. Hjelp i nødens stund skaper takknemlighet hos dem som blir hjulpet, og glede i himmelen. PFG1 80.1
Menigheten må positivt støtte trofaste arbeidere. Herren hører de bønner menigheten ber for dem, og de må på enhver måte få all den hjelp de trenger. PFG1 80.2
Ingen kan leve for seg selv. I Guds verk har hver enkelt fått tildelt en oppgave. Når alle står sammen, blir hver enkelt sterk. Når menigheten vokser i tro, kjærlighet og enhet, vil den også vokse i antall og innflytelse. Medlemmene må gjøre sitt ytterste for evangeliets sak. PFG1 80.3
Gud kaller oss til å sprenge de bånd som lenge har bundet oss. Evangeliets budskap må bli forkynt både nært og fjernt. Alle er vi kalt til å flokke oss rundt korsbanneret. Når oppgaven blir utført på den rette måten, og vi med iver kjemper for å vinne mennesker for Guds rike, vil verden få se at det er kraft i det evige evangelium. Enheten og samholdet mellom de troende vil vitne om budskapets kraft til å skape harmoni på tvers av alle grenser, og gi dem et felles mål. PFG1 80.4
Guds barns bønner og offer vil bli fulgt opp med en intens og uegennyttig innsats. De vil i sannhet bli et skuespill for verden, for engler og for mennesker. Mange vil bli omvendt på ny. Målet vil ikke lenger være størst mulig lønn, men best mulig tjeneste. De troende må gå sammen om en stor oppgave: å skape sentra for forkynnelsen av det evige evangelium til Guds ære. Kristi kjærlighet forener og skaper samhold, et samhold ingen vil kunne motstå. PFG1 80.5
Det var slik enhet og samhold Kristus bad om at disiplene måtte oppnå, da han selv nærmet seg korset: “At de må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal ogsåde være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg” (Joh 17,21). PFG1 81.1
Gud kaller på dem som bare er halvvåkne. De må våkne opp for alvor og virkelig ta fatt på oppgaven. De må be ham om den kraft de mangler til tjenesten. Misjonsarbeiderne er for få. Det er ikke nødvendig å følge så bestemte regler. Ta imot Den Hellige Ånd, og arbeidet vil lykkes for dere. Kraften kommer når Kristus er med. Slutt med all strid og splid og bli forenet i kjærlighet. Alle må underkaste seg Den Hellige Ånds ledelse. Hvis Guds folk overgav seg helt til ham, ville han gi dem igjen den kraften de har tapt ved sin uenighet. Må Gud hjelpe oss alle til å forstå at uenighet betyr svakhet, og at enighet betyr styrke. — Brev 32, 1903. PFG1 81.2
Bli aldri motløs, hva som enn kommer. Herren elsker oss, og han vil oppfylle sitt ord. Forsøk å oppmuntre pasientene til å ha tro til Gud. Si at de må være ved godt mot. Tal tro helt til det siste. Må de dø, så la dem dø med en lovprisning til HerreD. Hans liv er evig, og selv om hans trofaste etterfølgere må dø, vil deres gjerninger følge med dem, og påoppstancklsens morgen vil de våkne opp til evig lykke. PFG1 81.3
La oss ikke være motløse. La oss ikke gi uttrykk for tvil, men tale tro, for troen gir oss stor kraft. Søker vi denne kraften ol ikke stoler på vår egen menneskelige styrke, skal vi få se Glds frelse. — “Review and HeraId”, 30 des. 1909. PFG1 81.4