Hva skal barna våre lese? Det er et alvorlig spørsmål som krever et alvorlig svar. Jeg blir bekymret over å se at det også i kristne familier finnes tidsskrifter, ukeblad og aviser som inneholder føljetonger som ikke etterlater noe godt inntrykk på sinnet. Jeg har betraktet slike som har fått utviklet en smak for oppdiktet litteratur på denne måten. De har eid den forretten det er å kunne lytte til sannhetene i Guds Ord og å bli kjent med grunnlaget for vår tro, men de har nådd opp til moden alder blottet for sann fromhet. UD 236.1
Disse kjære unge trenger så sterkt til å bruke det aller beste materialet i deres karakterutvikling — kjærlighet og gudsfrykt og kunnskap om Kristus. Men det er mange som ikke har en fast forståelse av sannheten slik den er i Jesus. Sinnet fryder seg over sensasjonelle fortellinger. De lever i en uvirkelig verden og er uskikket til å utføre livets praktiske plikter. UD 236.2
Virkningen av å lese oppdiktet litteratur.— Jeg har betraktet barn som har fått lov til å vokse opp på denne måten. De er hvileløse og drømmende både hjemme og ute, og de er ikke i stand til å føre en samtale, selv om de mest dagligdagse ting. De edlere evnene, som var ment å skulle tjene høyere formål, er blitt vant til å betrakte ubetydelige ting eller det som verre er, helt til de er tilfreds med slike emner og neppe har kraft til å nå opp til noe høyere. De har mistet smaken på religiøse tanker og samtaler. UD 236.3
Den mentale føden som de har fått en smak for, virker besmittende og leder til urene og sanselige tanker. Jeg synes oppriktig synd på disse sjelene når jeg tenker på hvor mye de mister ved å forsømme mulighetene til å få kunnskap om Kristus, som vårt håp om evig liv dreier seg om. Hvor mye dyrebar tid kaster de ikke bort, som kunne vært brukt til å studere forbildet for sann godhet. UD 236.4
Jeg kjenner personlig noen som har ødelagt et sunt sinn ved dårlige lesevaner. De går gjennom livet med en syk fantasi som gjør hver liten vanskelighet til noe stort. Ting som et sunt og fornuftig sinn ikke ville bry seg med, blir for dem utålelige prøvelser og uoverstigelige hindringer. For dem er livet stadig på skyggesiden. UD 237.1
De som legger seg til den vanen å fare gjennom opphis-sende fortellinger, lammer sin mentale styrke og gjør seg uskikket til kraftig tankevirksomhet og gransking. Det finnes menn og kvinner som nå står ved slutten av livet, som aldri har kommet over virkningene av at de ikke har vist måtehold i valg av lesestoff. UD 237.2
Den vanen som ble dannet i tidligere år, har vokst etter som de har vokst, og blitt sterkere etter som de er blitt sterkere, og de anstrengelsene de har gjort for å vinne over den, har bare delvis vært vellykket, selv om de har vært bestemte nok. Noen har aldri fått tilbake sine opprinnelige sinnsevner. Alle forsøk på å bli praktiske kristne stopper med ønsket. De kan ikke bli virkelig lik Kristus og samtidig fort-sette å mate sinnet med slik litteratur. UD 237.3
De fysiske virkningene er ikke mindre katastrofale. Nerve-systemet blir unødig belastet ved denne leselysten. I noen tilfeller er unge, og selv slike som er eldre, blitt plaget med lammelser som ikke har noen annen årsak enn overdrevet lesing. Sinnet blir holdt i stadig opphisselse helt til hjernens fine maskineri ble så mye svekket at det ikke virket lenger, og resultatet ble lammelse. UD 237.4
Mentale drankere.— Når lysten til opphissende, sensasjo-nelle fortellinger blir utviklet, blir den moralske smaken for-dervet, og sinnet er ikke tilfreds uten at det hele tiden blir matet med denne verdiløse og usunne føden. Jeg har sett unge kvinner, som sier at de er Kristi etterfølgere, som var virkelig ulykkelige dersom de ikke hadde en ny roman eller et nytt novelleblad for hånden. Sinnet krevde stimulans på samme måte som drankeren krever en giftig drikk. Disse unge viste ikke at de var i besittelse av en gudhengiven ånd, og de kastet ikke noe himmelsk lys på sine venner, slik at in det kunne lede dem til kunnskapens kilde. De hadde ikke noen dyp, religiøs erfaring. Dersom de ikke hadde hatt denne form for litteratur med seg hele tiden, kunne det ha vært håp om at de kunne forandre seg, men de forlangte den og ville ha den. UD 237.5
Det smerter meg å se unge menn og kvinner som på denne måten ødelegger sin evne til å være til nytte i livet, og unngår å få en erfaring som vil berede dem til et evig liv i et himmelsk samfunn. Vi kan ikke finne et mer passende navn for dem enn «mentale drankere”. UD 238.1
Det å overdrive i sine lesevaner har en skadelig innflytelse på hjernen like sikkert som umåtehold i spiseog drikke-vanene har det. UD 238.2
Hjelpemidlet.— Det beste vi kan gjøre for å hindre at det onde skal vokse, er å ta jorden i bruk først. Vi burde vise den største omhu og oppmerksomhet når det gjelder å utvikle sinnet og så Bibelens sannheters dyrebare sæd i det. I sin store nåde har Herren i Skriften åpenbart reglene for et hellig liv for oss. ... UD 238.3
Han har inspirert hellige menn til å skrive ned til fordel for oss undervisning om de farer som omringer stien, og om hvordan vi skal unnslippe dem. De som er lydige mot hans formaning om å granske Skriften, vil ikke være uvitende om disse tingene. Midt i de siste dagers farer burde alle med-lemmer av menigheten forstå grunnene for vårt håp og vår tro, grunner som det ikke er vanskelig å fatte. Det er nok å oppta sinnet med dersom vi ønsker å vokse i nåden og i kunnskapen om vår Herre, Jesus Kristus. — Christian Tem-perance and Bible Hygiene, side 123—126 (1890). UD 238.4
De første stegene på syndens vei.— Før den kristne begår åpenbar synd, foregår det i hjertet en lang forberedende prosess som verden ikke vet noe om. Sinnet forandrer seg ikke plutselig fra å være rent og hellig til å være lastefullt, fordervet og kriminelt. Det tar tid å nedverdige dem som er formet etter Guds bilde, til å bli brutale og djevelske. Vi ble forvandlet ved å beskue Kristus. Et menneske kan opplære sitt sinn ved å hengi seg til urene tanker, slik at synd som han tidligere avskydde, vil bli behagelig for ham. — Patriarchs and Prophets, side 459. UD 238.5