Både gamle og unge forsømmer Bibelen. De gjør den ikke til sitt studium og til sin livsregel. De unge er særlig skyldige i denne forsømmelsen. De fleste av dem finner tid til å lese andre bøker, men de studerer ikke daglig den boken som viser veien til det evige liv. De leser meningsløse bøker, men Bibelen blir forsømt. Denne boken er ledesnoren vår til et høyere og helligere liv. De unge ville erklære at det var den mest interessante boken de noen gang hadde lest, dersom det ikke var for at de hadde fordervet fantasien sin ved å lese oppdiktede historier. UD 240.1
De unge sinnene får ikke den edleste utviklingen når de forsømmer å bruke den høyeste visdomskilden — Guds Ord. At vi lever i Guds verden, sammen med vår skaper, at vi er gjort i hans bilde, at han vokter oss og elsker oss og har omsorg for oss — alt dette er vidunderlige temaer for tankene å arbeide med, og leder sinnet til store og opphøyde meditasjonsemner. Den som åpner sinn og hjerte for å be-trakte slike temaer som dette, vil aldri bli tilfreds med trivielle og sensasjonelle emner. UD 240.2
Vi kan knapt vurdere hvor viktig det er å prøve å få en grundig kunnskap til Skriften. Fordi Bibelen er «inngitt av Gud” og kan gjøre oss vise «til frelse» og kan fremstille det Guds menneske «fullkomment, rustet til all god gjerning» (2 Tim. 3, 15—17), har den rett til å stille de høyeste krav til vår ærbødige oppmerksomhet. Vi bør ikke være tilfreds med å få en overflatisk kunnskap, men burde forsøke å få fatt i den fulle meningen i sannhetens ord, og på den måten drikke dypt av den aller helligstes ånd. — Counsels to Teac-hers, Parents, and Students, side 138, 139. UD 240.3
Syndens avbildning.— Det var best om de unge aldri leste bøker med sensasjonelle overskrifter, som er utgitt og spredt for å tjene penger på dem. Det finnes en djevelsk for-tryllelse i slike bøker. De nedverdigende skildringene av forbrytelser og grusomheter har en fortryllende makt over mange, og stimulerer dem til å prøve å gjøre noe som vil vende oppmerksomheten mot dem, selv om det skal skje ved de ondeste gjerningene. Uhyrligheten, grusomheten og de tøylesløse gjerningene som er skildret i noen av de rent histo-riske bøkene, har virket som en surdeig på manges sinn, og fått dem til å utføre lignende gjerninger. Bøker som avbilder menneskers djevelske gjerninger, gir det onde reklame. Disse grusomme detaljene trenger ikke å bli gjenopplivet, og ingen som tror på sannheten for denne tid, burde ta del i å bevare minnet om dem. Når forstanden blir matet og stimulert med denne fordervede føden, blir tankene urene og sanselige. — Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 133, 134. UD 240.4