Guds folk gjør altfor lite for å lære seg å omgås andre mennesker på en kristen måte. Skolene våre må ikke overse betydningen av denne delen av oppdragelsen. UD 347.1
Elevene bør bli undervist om at de ikke er uavhengige atomer, men at hver av dem er en tråd som sammen med andre tråder skal bli til et stykke tøy. Det finnes ikke noe sted hvor en slik undervisning kan være mer virkningsfull enn i skolehjemmet. Der har elevene hver dag anledninger som vil være til stor hjelp i å utvikle de selskapelige trekkene i karakteren, dersom de blir benyttet. Det står i deres makt å benytte tiden og anledningene slik at de vil utvikle en karakter som vil gjøre dem lykkelige og nyttige. De som lukker seg inne i seg selv, og som ikke er villige til å være vennlige og omgjengelige og til velsignelse for andre, går glipp av mange velsignelser. For ved gjensidig kontakt blir sinnet renset og dannet. Det er ved selskapelig omgang kjenn-skap blir opprettet og vennskapsbånd blir knyttet, og resulta-tet er at hjerter blir forent og det blir opprettet en kjærlig-hetens atmosfære som himmelen finner behag i. UD 347.2
De som har smakt Kristi kjærlighet, har en spesiell grunn til å utvikle sine selskapelige evner, for på den måten kan de vinne sjeler for Frelseren. Kristus må ikke bli gjemt bort i hjertet, lukket inne som om han var en hemmelig skatt, hellig og dyrebar, til glede bare for dem selv. De må heller ikke åpenbare Kristi kjærlighet bare for dem som faller i deres smak. Elevene må få lære at de er Kristus lik når de viser en vennlig interesse og har en selskapelig innstilling overfor dem som har størst behov for det, selv om disse ikke er de vennene som de selv har valgt. Jesus viste alltid og overalt en kjærlig interesse for menneskefamilien, og han lot det skinne et lys av glad gudsfrykt ut fra seg. Elevene bør bli opplært til å følge i hans fotspor. De bør bli opplært til å vise kristen interesse, sympati og kjærlighet mot sine unge venner, og å prøve å lede dem til Jesus. Kristus bør være i dem som en vannkilde som veller frem til evig liv, slik at de oppliver alle de kommer i kontakt med. UD 347.3
Det er denne villige og kjærlige tjenesten for dem som trenger det, som blir regnet for dyrebar hos Gud. Dersom de er tro mot sin bekjennelse, kan elevene mens de ennå går på skolen, være levende misjonærer for Gud. Alt dette vil ta tid, men når tiden blir brukt på denne måten, blir den utnyttet riktig. Det er nemlig på denne måten elevene lærer hvordan de skal fremstille kristendommen for verden. UD 348.1
Kristus nektet ikke å blande seg med andre i vennlig sam-vær. Når han ble invitert til et måltid av en fariseer eller en toller, tok han imot innbydelsen. Hvert ord han sa ved slike anledninger, var en livgivende kraft for tilhørerne, for han gjorde timen ved middagsbordet til en anledning hvor han kunne dele ut mange dyrebare lærdommer som var avpasset etter deres behov. På denne måten lærte Kristus disiplene sine hvordan de skulle oppføre seg når de var sammen med andre, enten de var religiøse eller ikke. — Testimonies VI, side 172, 173. UD 348.2