Hjertet tilhører Jesus. Han har gitt en uendelig pris for sjelen, og han går i forbønn hos Faderen som vår mellom-mann. Han ber ikke som en tigger, men som en seierherre som gjør krav på det som er hans eget. Han er i stand til å frelse til det ytterste, for han lever alltid for å gå i forbønn for oss. Et ungt hjerte er et dyrebart offer, den mest verdifulle gaven Gud kan få. Alt det du er, alle evnene du eier, kommer fra Gud som noe hellig, og det er meningen at du skal gi dette tilbake til ham som et villig og hellig offer. Du kan ikke gi noe som helst til Gud som ikke han først har gitt deg. Når du derfor gir hjertet ditt til Gud, gir du ham en gave som han har kjøpt og som er hans egen. UD 349.1
Det er mange som gjør krav på de unges tid, hengivenhet og styrke. Satan gjør krav på de unge som sin eiendom, og svært mange gir ham alle de evner og talenter de eier. Verden gjør krav på hjertet, men hjertet tilhører ham som forløste det. Dersom det blir gitt til verden, vil det bli fylt med be-kymringer, sorger og skuffede håp. Det vil bli urent og for-dervet. Dersom du gir hjertet ditt til verden, vil det være det samme som å begå den verste form for ran. Du vil ikke få noen fordeler ved å gi hjertet ditt til forlystelser. UD 349.2
Rettferdighetens fiende har alle former for forlystelse beredt for de unge i alle livets forhold, og det er ikke bare i de tett befolkede byene disse blir presentert, men overalt hvor det bor mennesker. Det er Satans store lidenskap å verve de unge som soldater til sine tropper. Erkefienden vet godt hvilket materiale han har med å gjøre, og han har brukt sin djevelske visdom til å tenke ut skikker og forlystelser for de unge, som vil bryte deres kjærlighet til Kristus. . . . UD 349.3
Den fortapte sønn.— Lignelsen om den fortapte sønn er gitt for at de unge skal lære av den. I et utsvevende liv med forlystelser og syndige gleder bruker han opp sin del av arven. Han er uten venner, i et fremmed land, kledd i filler, sulten, og lengter til og med etter å få spise restene fra svinenes mat. Hans siste håp er å vende tilbake til sin fars hus i anger og ydmykhet, der han vil være velkommen, tilgitt og ønsket velkommen tilbake til farens hjerte. Mange av de unge gjør slik som han gjorde, når de lever et likegyldig, nytelsessykt og ødselt liv. De vender ryggen til den levende vannkilden, kilden til sann glede, og graver seg sprukne brønner som ikke kan holde vann. UD 349.4
Guds nådige innbydelse.— Guds innbydelse til hver eneste av de unge lyder: «Min sønn, gi meg ditt hjerte. Jeg vil holde det rent, jeg vil tilfredsstille dets lengsler med sann glede.» Gud finner glede i å gjøre de unge lykkelige, og det er derfor han vil at de skal overgi hjertene sine i hans varetekt. Da vil alle de evnene som mennesket har fått i gave fra Gud, bli bevart sterke og sunne. Det er Gud som har gitt dem livets gave. Han får hjertet til å slå, han gir styrke til hver eneste funksjon i kroppen. Rene gleder vil ikke ødelegge en eneste av Guds gaver. Vi synder mot våre egne legemer, og vi synder mot Gud når vi søker fornøyelser som skiller oss fra Gud. De unge bør tenke over at de er satt i verden på prøve for å finne ut om de har karakterer som vil gjøre dem skikket til å leve sammen med engler. UD 350.1
Når vennene dine prøver å få deg til å vandre på veier som fører mot last og dårskap, og når alle omkring deg forsøker å få deg til å glemme Gud, til å ødelegge alle de evnene Gud har betrodd deg, og til å forringe alt det som er edelt i din natur, så stå dem imot.Husk at du er Herrens eiendom, kjøpt til en pris, selve Guds Sønns lidelse og angst. . . . UD 350.2
Herren Jesus gjør krav på din tjeneste. Han elsker deg. Dersom du tviler på hans kjærlighet, så se på Golgata. Det lyset som skinner fra korset, viser deg hvor stor den kjærlig-heten er som ingen tunge kan forklare. «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig.» Gjennom flittig studium må vi gjøre oss kjent med Guds bud for så å vise at vi er hans lydige sønner og døtre. UD 350.3
Omgitt av Guds nådige omsorg.— Guds nådige omsorg omgir deg til enhver tid, og du ville ha godt av å tenke over hvordan og når dine velsignelser kommer til deg hver eneste dag. Du må la Guds dyrebare velsignelser vekke takknem-lighet i deg. Du kan ikke telle Guds velsignelser, hans stadige inderlige kjærlighet som blir vist mot deg, for de er like mange som regnets forfriskende dråper. Skyer av nåde henger over deg, klar til å dryppe ned på deg. Dersom du vil sette pris på frelsens verdifulle gave, vil du også oppdage den daglige velsignelsen som Jesu beskyttelse og kjærlighet gir deg. Du vil bli ledet frem på fredens vei. UD 351.1
Betrakt alt det herlige Gud har skapt i naturen, og la hjertet bryte ut i takknemlighet til Giveren. I naturen finner vi ting å studere som vil være nyttige for sinnet. Vær ikke tankeløs og likegyldig. Lukk din forstands øyne opp, se hvordan den skjønne harmonien i Guds lov kommer til uttrykk i naturen, og vis ærefrykt og ærbødighet for din Skaper, den mektige herskeren over himmel og jord. Se ham med troens øye, hvordan han bøyer seg over deg og sier medlidende: «Min sønn, min datter, gi meg ditt hjerte.” Overgi deg til Jesus slik at du med takknemlig hjerte kan si: «Jeg vet min gjenløser lever.» Din tro på Jesus vil gi deg styrke til alt du gjør, og den vil gi deg en fast karakter. UD 351.2
All din lykke, fred, glede og fremgang i dette livet er av-hengig av at du har en ekte og tillitsfull tro på Gud. Denne troen vil komme til uttrykk gjennom en sann lydighet mot Guds bud. Din kunnskap om Gud og din tro på ham er det sterkeste forsvar mot enhver ond handling og drivkraften til alle gode gjerninger. UD 351.3
Tro på Jesus som en som har tilgitt alle syndene dine, en som ønsker at du skal bli lykkelig i de boligene han har gått bort for å gjøre i stand for deg. Han ønsker at du skal leve i hans nærvær, at du skal få evig liv og en herlighetens krone. — The Youth’s Instructor, 5. januar 1887. UD 351.4