Gud har satt menneskene inn i verden, og det er deres forrett å kunne spise, drikke, handle, ta til ekte og gi til ekte. Men det eneste trygge er å gjøre dette i gudsfrykt. Vi bør leve i denne verden med den evige verden for øye. Den store synd i forbindelse med ekteskapet i Noahs dager var at Guds sønner slo seg sammen med menneskenes døtre. De som bekjente seg til å akte og ære Gud, blandet seg med dem som hadde et fordervet hjerte. Uten å skjelne mellom godt og ondt giftet de seg med hvem de ville. Det er mange i vår tid som ikke har noen dyp religiøs erfaring, og de vil gjøre akkurat det samme som ble gjort i Noahs dager. De vil gifte seg uten først å overveie det nøye under bønn til Gud. Mange påtar seg det hellige løftet like tankeløst som om det var en for-retningsforbindelse de inngikk. Det er ikke ekte kjærlighet som er motivet bak slike forbindelser. UD 390.1
Vanhellig blind forelskelse.— Det virker som om tanken på å gifte seg har en fortryllende makt over mange avde unges sinn. To mennesker blir kjent. De blir blindt forelsket i hver-andre, og all deres oppmerksomhet dreier seg om de to. For-nuften blir blindet, dømmekraften blir kastet til side. De vil ikke gi etter for gode råd eller kontroll, men insisterer på å få det som de selv vil, uansett konsekvenser. UD 390.2
Den blinde forelskelsen som har grepet dem, er som en epidemi eller smitte som må gå sin gang. Det virker som om ingenting kan stoppe den. Noen av dem som lever sammen med dem, forstår at det kanskje vil ende i livslang sorg hvis de to som er interessert i hverandre, blir forent i ekteskapet. Men det er forgjeves å komme med inntrengende bønner og formaninger. Den nytten Gud kunne velsigne dem med i sin tjeneste, vil kanskje bli forkrøplet og ødelagt av en slik for- ening. Men fornuftige og overbevisende råd blir likevel ikke aktet. UD 390.3
Alt det erfarne menn og kvinner kan si, er nytteløst og har ingen kraft til å endre de beslutningene som deres begjær har ledet dem til å ta. De mister interesse for bønnemøter og alt som har med religion å gjøre. De er helt forblindet av hver-andre, og livets plikter blir oversett som om de hadde lite å bety. Kveld etter kveld brenner disse unge opp midnattsoljen for å snakke med hverandre. Samtaler de om alvorlige og betydningsfulle emner? Å nei. De prater heller om lettsindige ting som ikke har noen betydning. UD 391.1
De overtrer sunnhetens og ærbarhetens lover.— Satans engler holder øye med dem som bruker en stor del av kvelden til frieri. Dersom de fikk øynene åpnet, ville de ha sett en engel som noterte alt det de sa og gjorde. De overtrer både sunnhetens og ærbarhetens lover. Det ville være bedre om de lot noen av de timene som de bruker til kurtisering før de blir gift, heller bli lagt til etter at ekteskapet er inngått. Men generelt ser det ut som om ekteskapet gjør slutt på all den hengivenhet som blir vist i forlovelsestiden! UD 391.2
Disse midnattstimene som blir sløst bort i vår fordervede tid, leder ofte til ødeleggelse av begge parter. Satan fryder seg og Gud blir vanæret når menn og kvinner fører vanære over seg selv. Deres gode navn og rykte blir ofret for denne blinde forelskelsens fortryllelse. Det ekteskapet slike personer inngår, kan ikke bli feiret under Guds velsignelse. De gifter seg fordi lystene deres har fått dem til det. Når alt det nye er over, vil de begynne å forstå hva de har gjort. Seks måneder etter at de har gitt ekteskapsløftene, har følelsene deres for hverandre forandret seg. I ekteskapet har hver av dem lært mer om den andres karakter. De oppdager feil som ikke var synlige i deres tidligere blindhet og dårskap. Løftene som ble gitt foran alteret, binder dem ikke sammen. Selv blant slike som bekjenner seg til å være Guds folk, er resultatet av forhastede ekteskap, separasjoner, skilsmisser og stor forvirring i menigheten. UD 391.3
Ringeakt for råd.— Denne måten å ta til ekte og gi til ekte på er et av Satans spesielle knep, og nesten hver gang har han hell med seg i sine planer. Jeg føler meg så smertelig hjelpeløs når noen kommer til meg for å få råd om dette. Jeg kan tale til dem de ordene som Gud vil at jeg skal tale, men ofte betviler de alt som blir sagt, og prøver å forsvare at det vil være klokt å gjøre som de selv vil. Som regel gjør de det også. UD 392.1
Det virker som om de ikke har kraft til å seire over sine egne ønsker og tilbøyeligheter, og de vil gifte seg koste hva det koste vil. De overveier ikke saken omhyggelig og under bønn. De overgir seg ikke i Guds hender for å bli ledet og styrt av hans Ånd. Det virker ikke som om de har noen gudsfrykt for øye. De tror de fullt og helt forstår alt uten å motta visdom fra Gud eller råd fra mennesker. UD 392.2
Når det er for sent, finner de ut at de har gjort en feil, og at de har satt i fare både sin lykke i dette livet og sin sjels frelse. De vil ikke innse at noen andre enn de selv hadde greie på noe, og at de kunne ha spart seg selv for år i angst og sorg dersom de hadde tatt imot råd. Men man kaster bare bort gode råd når man gir dem til slike som er fast bestemt på å få det som de selv vil. Lidenskapen fører slike mennesker over alle hindringer som fornuften og dømmekraften kan sette opp. UD 392.3
Kjennetegn på en sann kjærlighet.— Kjærlighet er en plante av himmelsk opprinnelse. Den er ikke ufornuftig, den er ikke blind. Den er ren og hellig. Men den lidenskap som finnes i det naturlige hjerte, er av en helt annen karakter. Mens ren kjærlighet vil ta Gud med i alle sine planer og vil være i fullkommen harmoni med Guds Ånd, vil lidenskapen være egensindig, ubetenksom, ufornuftig, trassig mot alle restriksjoner, og den vil gjøre den som blir valgt, til en avgud. UD 392.4
Guds nåde vil vise seg ved oppførselen hos den som eier sann kjærlighet. Ethvert steg i retning av ekteskap vil være preget av ærbarhet, enkelhet, oppriktighet, god moral og religion. De som blir styrt av dette, vil ikke bli fullstendig opptatt bare av hverandre på bekostning av interesse for bønnemøter og gudstjenester. . . . UD 392.5
Søk guddommelig veiledning.— Dersom menn og kvinner har for vane å be to ganger om dagen, bør de be fire ganger om dagen når de tenker på å gifte seg. Ekteskap er noe som vil berøre og ha innflytelse på ditt liv både i denne verden og i den kommende. En oppriktig kristen vil ikke gjøre noe med dette uten at han vet at Gud vil bifalle det han kommer til å gjøre. Han vil ikke ha lyst til å velge selv, men vil helst at Gud skal velge for ham. Vi skal ikke tilfredsstille oss selv, for Kristus tilfredsstilte ikke seg selv. Jeg vil ikke bli misforstått dithen at noen skal gifte seg med en de ikke elsker. Det ville være synd. Men fantasien og de naturlige følelsene må ikke få lov til å føre noen mot ødeleggelse. Gud gjør krav på hele hjertet og den største hengivenhet. UD 393.1
Storparten av ekteskapene i vår tid er et av tegnene på de siste dager. Menn og kvinner er så hårdnakkede, så sta, at Gud blir satt utenfor. Religion blir skjøvet til side som om den ikke har noe med denne alvorlige ogviktige saken å gjøre. Men dersom de som bekjenner at de tror sannheten, ikke blir helliggjort ved den og opphøyd i tanker og karakter, står de ikke en gang i en så gunstig stilling fremfor Gud som synderen som aldri er blitt opplyst om sannhetens krav. — Review and Herald, 25. september 1888. UD 393.2