Det er mange som har giftet seg uten å ha de nødvendige midler eller uten å ha noen arv i vente. De har ikke hatt nok fysisk styrke eller åndelig kraft til å skaffe seg midler. Det har vært slike som har hastet med å gifte seg, og som har påtatt seg ansvar som de ikke helt har forstått. De eide ikke edle, opphøyde følelser, og de hadde ingen forestilling om en manns og fars plikter, og hva det ville koste dem å sørge for det som familien trenger. Og de viste ikke større forstand når det gjaldt forøkelsen av sine familier enn hva de viste i sine forretningsforbindelser. . . . UD 394.1
Himmelen hadde bestemt at ekteskapet skulle være til velsignelse for menneskene, men jevnt over er det blitt mis-brukt på en slik måte at det er blitt gjort til en fryktelig for-bannelse. De fleste menn og kvinner som har gått inn i ekte-skapet, har oppført seg som om det eneste spørsmålet de måtte finne svar på, var om de elsket hverandre. Men de burde forstå at i ekteskapet hviler det et ansvar på dem, som går langt videre enn dette. De burde tenke over om deres avkom vil komme til å eie god fysisk helse og mental og moralsk styrke. Men det er få som er blitt drevet av høye motiver og en klar forståelse av hvilke krav samfunnet stiller til dem, og hvilken betydning familiens innflytelse har. — A Solemn Appeal, side 63, 64. UD 394.2