Go to full page →

LIVSVITENSKAP UD 198

Hva kan vi gjøre for å holde stand mot den strøm av syk-dom og kriminalitet som river vår slekt med seg mot ødeleg-gelse og død? Fordi den største årsaken til dette onde er at vi gir etter for tilfredsstillelsen av appetitt og lidenskaper, må det første og største reformarbeidet være at vi lærer og praktiserer måtehold og selvkontroll. UD 198.2

Skal det bli gjennomført en varig forandring til det bedre for samfunnet, må opplæringen av massene begynne tidlig i livet. De vanene som blir dannet i barndommen og ungdommen, den smaken vi da tilegner oss, den selvkontrollen vi da lærer oss, de prinsippene vi får innprentet helt fra vi ligger i vuggen, vil for en stor del bestemme fremtiden for en mann eller kvinne. Den kriminalitet og fordervelse som skyldes umåtehold og en slapp moral, kan vi unngå hvis vi oppdrar de unge riktig. UD 198.3

Helse og selvkontroll.— Et av de beste hjelpemidler de unge kan ha for å utvikle edle og rene karakterer og gi dem styrke til å kontrollere appetitten og holde seg borte fra nedverdigende utskeielser, er en sunn fysisk helse. På den andre siden er nettopp denne vanen til å øve selvkontroll viktig for å opprettholde en god helse. UD 199.1

Det er av den største betydning at menn og kvinner blir undervist i vitenskapen om menneskelivet og om hvordan de best kan oppnå og bevare helsen. I ungdommen er det særlig viktig at vi tilegner oss et kunnskapsforråd som skal føres ut i daglig praksis livet igjennom. Det er i ungdommen vi må tilegne oss gode vaner og rette på dårlige vaner som vi alle-rede har lagt oss til. Det er da vi må oppnå og beholde makten til selvkontroll. Det er da vi må legge planer og lære oss til å følge dem. Vi må legge alle livets gjøremål inn under Guds vilje og til våre medskapningers beste. .. . UD 199.2

Jesus overså ikke legemets krav. Han hadde respekt for menneskets fysiske tilstand og gikk omkring og helbredet de syke og gjenskapte tapte evner. . . . UD 199.3

Livet en betrodd gave.— Vi må la de unge forstå at de ikke har frihet til å gjøre som de vil med sitt liv. I dag er livet betrodd dem, og snart kommer den dagen da de må stå til regnskap. Gud vil ikke holde dem uskyldig som behandler hans dyrebare gaver med lettsindighet. Verdens Frelser har betalt en uendelig pris for dem, og deres liv og deres evner tilhører ham. Til slutt vil de bli dømt etter hvor tro eller utro de har forvaltet de talentene Gud har betrodd dem. De må lære å forstå at jo flere midler og anledninger de har fått, desto tyngre hviler ansvaret for Guds verk på dem, og desto mer blir det krevd av dem. Dersom de unge på denne måten blir oppdratt til å føle det ansvaret de har overfor Skaperen, og hvor viktig den gaven er som er betrodd dem i deres eget liv, vil de betenke seg på å kaste seg ut i den virvel av utsvevelser og kriminalitet som oppsluker så mange lovende unge i vår tid. — Review and Herald, 13. desember 1881. UD 199.4