Helsen er en velsignelse som bare få verdsetter høyt nok. Likevel er våre mentale og fysiske krefters yteevne for en stor del avhengig av den. Våre impulser og lyster har sitt sete i legemet, og det må bli holdt i best mulig fysisk form og være under den beste åndelige innflytelse for at våre evner kan yte størst mulig tjeneste. Alt som nedsetter den fysiske styrken, svekker sinnet og gjør det dårligere i stand til å skjelne mellom godt og ondt. UD 200.1
Når vi misbruker våre fysiske krefter, forkorter vi den tiden vi i vårt liv kan ære Gud, og vi gjør oss uskikket til å utføre det arbeidet Gud har gitt oss å utføre. Når vi tillater oss å danne dårlige vaner, som å være sent oppe eller å tilfredsstille appetitten på bekostning av helsen, legger vi grunnlaget for svakhet. . . . UD 200.2
De som på den måten forkorter sitt liv og gjør seg uskikket til tjeneste ved ikke å ta hensyn til naturens lover, gjør seg skyldige i å rane fra Gud. Og de raner også sine medmennes-ker. Anledningen til å være til velsignelse for andre, som jo nettopp er det arbeidet Gud sendte dem til verden for å utføre, er på grunn av dem selv blitt forkortet. Og de har gjort seg uskikket til å utføre selv det som de for en kortere tid kunne ha gjort. Herren holder oss ansvarlige når vi ved våre skadelige vaner berøver verden det gode. — Review and Herald, 20. juni 1912. UD 200.3