Apostelen sier at “Gud i Kristus forlikte verden med seg selv”. 2 Kor. 5, 19. Bare når vi grunder på gjenløsningens store plan, kan vi få en riktig forståelse av Guds karakter. Skaperverket var en åpenbarelse av hans kjærlighet, men bare Guds gave for å frelse den skyldige og ødelagte menneskeslekt åpenbarer de umåtelige dybder av guddommelig ømhet og medlidenhet. “Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den Enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh. 3, 16. På samme tid som Guds lov ble opprettholdt og dens rettferdighet hevdet, kan synderen få forlatelse. Den kosteligste gave himmelen selv hadde å gi, er blitt utøst forat Gud “kunne være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus”. Rom. 3, 26. Ved denne gaven blir menneskene løftet opp fra ødeleggelse og fornedrelse til å bli Guds barn. Paulus sier: “I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!” Rom. 8, 15. VM2 270.5
Brødre, liksom den elskede Johannes oppfordrer jeg dere til å “se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn”. VM2 271.1
1 Joh. 3, 1. Hvilken kjærlighet, hvilken uforlignelig kjærlighet, at vi, syndere og fremmede som vi er, kan bli ført tilbake til Gud og bli opptatt i hans familie! Vi kan tiltale ham med det kjære navnet: “Vår Fader,” et navn som er tegn på vår hengivenhet til ham, et pant på hans ømme aktelse og hans forhold til oss. Og når Guds Sønn betrakter nådens arvinger, “skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre”. De står til og med i et mer inderlig forhold til Gud enn englene, som aldri falt i synd. VM2 271.2
All den faderkjærlighet som i slekt etter slekt har strømmet gjennom menneskehjertene, alle de ømhetens kilder som har åpnet seg i menneskesjelene, er bare som en ganske liten bekk i forhold til det grenseløse osean når vi tenker på Guds uendelige, uuttømmelige kjærlighet. Ingen tunge kan gi uttrykk for den, ingen penn skildre den. Du kan grunde på den hver dag i ditt liv. Du kan flittig ransake Skriftene for å kunne forstå den. Du kan samle hver kraft og evne Gud har gitt deg mens du prøver på å fatte den himmelske Fars kjærlighet og medlidenhet — det blir likevel en uendelighet igjen. Du kan grunde på denne kjærlighet gjennom tidsaldrer, men du kan aldri fullt ut fatte lengden og bredde, dybden og høyden av Guds kjærlighet, da han ga sin Sønn til å dø for verden. Evigheten selv kan aldri åpenbare den fullt ut. VM2 271.3
Men når vi leser Bibelen og grunder på Kristi liv og gjenløsningsplanen, vil disse store emnene likevel bli mer og mer åpnet for vår forstand. Og det vil falle i vår lodd å få del i den velsignelsen som Paulus ønsket menigheten i Efesus, da han ba om “at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi eders hjerte opplyste øyne, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, oghvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans kraft”. Ef. 1, 17-19. VM2 271.4
Satan grunder hele tiden på hvordan han skal kunne få menneskenes sinn opptatt med slike ting som vil hindre dem i å oppnå kunnskap om Gud. Han søker å få dem til å dvele ved det som vil formørke forstanden og gjøre sjelen motløs. Vi oppholder oss i en verden med synd og fordervelse, omgitt av innflytelser som virker til å lokke Kristi etterfølgere og å ta motet fra dem. Frelseren sa: “Fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. ” Matt. 24, 12. VM2 271.5