Mange fester sine øyne på den fryktelige ugudeligheten som rår, på frafall og svakhet på alle hold, og de snakker om dette inntil deres hjerter blir fylt med bedrøvelse og tvil. De lar erkeforføreren med sin mesterlige virksomhet få den første plassen i deres sinn, og de oppholder seg ved de nedslående sider av sin erfaring, mens de ser ut til å miste av syne den himmelske Faders makt og hans uforlignelige kjærlighet. Dette er nettopp hva Satan ønsker. Det er galt av oss å tenke på rettferdighetens fiende som en som er ikledd stor kraft, mens vi altfor lite tenker på Guds kjærlighet og hans makt. Vi må tale om hvor mektig Kristus er. Vi er helt ute av stand til å befri oss fra Satans snarer. Men Gud har gjort en redning mulig for oss. Den Høyestes Sønn har makt til å kjempe kampen for oss, og “ved ham som elsket oss”, “vinner vi mer enn seier”. Rom. 8, 37. VM2 272.1
Det tjener ikke til åndelig styrke for oss når vi ruger over vår svakhet og våre fall og når vi jamrer over Satans makt. Det er en stor sannhet som må grunnfestes som et levende prinsipp i vårt sinn og våre hjerter, nemlig den at det offer som er gjort for oss, har kraft i sin virkning, og at Gud helt og fullt kan frelse alle som kommer til ham og oppfyller de vilkår som er fremholdt i hans Ord. Vår oppgave er å gjøre vår vilje til ett med Guds vilje. Da får vi del i den guddommelige natur ved forsoningens blod. Gjennom Kristus er vi Guds barn, og vi har forsikringen om at Gud elsker oss liksom han elsket sin Sønn. Vi er ett med Jesus. Vi går der hvor Kristus går foran. Han har makt til å jage vekk de mørke skyggene som Satan kaster på vår sti. Og i stedet for mørke og motløshet skinner hans herlighets solskinn inn i våre hjerter. VM2 272.2
Vårt håp skal stadig bli styrket når vi erkjenner at Kristus er vår rettferdighet. La vår tro hvile på denne grunnvoll, for den vil stå fast evindelig. Istedenfor å oppholde oss ved Satans mørke og være redde for hans makt, bør vi lukke våre hjerter opp for å ta imot lyset fra Kristus og la det skinne ut i verden ved at vi forkynner at han står over all Satans makt, og at hans bærende arm vil holde oppe alle dem som tar sin tilflukt til ham. VM2 272.3
Jesus sa: “Faderen selv elsker eder. ” Joh. 16, 27. Dersom vår tro er festet ved Gud gjennom Kristus, vil den vise seg å være “et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget, hvor Jesus gikk inn som forløper for oss”. Heb. 6, 19. 20. Det er sant at vi kommer til å møte skuffelser og trengsler, men vi må overlate alt, stort og smått, til Gud. Han blir ikke forvirret over våre mange besværinger, og heller ikke blir han overveldet av vekten av våre byrder. Hans omhu strekker seg til hver familie og omfatter ethvert menneske. Han interesserer seg for alle våre sysler og våre sorger. Han legger merke til enhver tåre. Han har medlidenhet med våre skrøpeligheter. Alle de trengsler og prøvelser som vi møter her, tillater han forat hans kjærlige hensikter med oss skal bli virkelighet — “forat vi skal få del i hans herlighet” og på den måten bli gjenstand for den gledens fylde som finnes for hans åsyn. VM2 273.1