«Sier ikke I at det ennå er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øyne og se markene, de er alt hvite til høsten! Den som høster, får lønn, og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen; for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.» Joh. 4, 35—37. VFM3 171.1
Etterat bonden har sådd ut såkornet, er han tvunget til å vente i måneder forat det kan spire og utvikle seg til korn som er ferdig til innhøsting. Men mens han sår, blir han oppmuntret av forventning om frukt i fremtiden. Hans arbeid blir lettet ved håpet om gode resultater i høsttiden. VFM3 171.2
Ikke så med det sannhetens såkorn som Kristus sådde i den samaritanske kvinnes sinn under samtalen med henne ved brønnen. Innhøstingen av hans såkorn var ikke langt borte, men tett ved. Neppe hadde han uttalt sine ord før sæden som var sådd ut, trengte fram og bar frukt, vekket hennes forståelse og gjorde det mulig for henne å vite at hun hadde hatt en samtale med Herren Jesus Kristus. Hun lot de himmelske lysstrålene skinne inn i hennes hjerte. Hun glemte vannkrukken og skyndte seg hjem for å fortelle sine samaritanske brødre om den gode nyheten. «Kom,» sa hun, «og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort!» Joh. 4, 29. Og de kom straks ut for å se ham. Da var det han sammenlignet disse samaritaneres sjeler med en kornmark. «Løft eders øyne,» sa han til disiplene, «og se markene, de er alt hvite til høsten!» VFM3 171.3
«Da nå samaritanene kom til ham, ba de ham bli hos dem; og han ble der to dager.» Og hvilke travle dager det ble! Hva sier beretningen om resultatet? «Og mange flere trodde for hans ords skyld, og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nå at han sannelig er verdens frelser.» Vers 40—42. VFM3 171.4
Ved å åpne livets ord for samaritanene sådde Kristus mange sannhetsfrø og viste folket hvordan også de kunne så sannhetens sæd i andres sinn. Hvor meget godt kunne ikke bli utrettet hvis alle som kjenner VFM3 171.5
1904 — «Testimonies», VIII, side 30—37. sannheten, ville arbeide for syndere, for dem som så hardt trenger til å kjenne og forstå Bibelens sannhet, og som ville ta imot den likså villig som samaritanene tok imot Kristi ord! Hvor lite samfølelse vi har med Gud i det stykket som burde være det sterkeste bånd mellom oss og ham — medlidenhet med de utartede, brødefulle, lidende sjeler som er døde i overtredelser og synder! Hvis menneskene nærte den samme sympati som Kristus, ville de stadig ha en sorg i hjertet over forholdene på mange trengende arbeidsfelter, som i så høy grad mangler arbeidere. VFM3 171.6